Kilde for journalistikken

Mediene preges i stor grad av denne utviklingen. Ofte ser vi at Twitter-meldinger blir gjengitt i mediene. Det sosiale mediet har blitt en informasjonskanal og kilde for journalistikken, noe vi i Teknologia også merker godt.

Jobbmarkedet preges også. Det er i dag ikke uvanlig at mennesker får seg jobb gjennom sosiale medier.

Den skumle siden

Selv om dette høres udelt positivt ut, finnes det også en mørk, skummel side ved sosiale medier. Det er den siden som kan gjøre det stikk motsatte. Den som kan sette deg i et dårlig lys. Den som tar fra deg jobbmuligheter, og den som rett og slett ødelegger for deg. Denne siden tenker ikke alle over.

Hvem er du på internett? Er du den som vitser om alt, og som bruker ironi for alt det er verdt? Er du den som lar «Face rapes» bli værende på Facebook-profilen din? Eller er du en som er musestille, og bare observerer? Dette er spørsmål alle nettsurfere bør reflektere over. Det vi kommuniserer kan lett misforstås gjennom skjermen. Din intensjon kan være god, men mottaker kan tolke det som noe negativt. Dette gjør at vår adferd på sosiale medier må tenkes nøye gjennom.

Hvordan vil du fremstå? Å ta et standpunkt i forhold hvordan man vil fremstå på internett, kan være taktisk lurt for fremtiden. Å ha klare retningslinjer for hvordan du vil andre skal oppfatte deg, kan være en fordel.

De unge

En stor del av dagens ungdom finnes på Facebook. Man blir nærmest sett på som uvanlig dersom man ikke bruker Mark Zückerbergs oppfinnelse. I kunnskapsløftet står det ingenting om at barn og unge skal læres opp i sosiale medier. Per dags dato er dette noe alle må lære på egen hånd, gjennom erfaring og egne opplevelser. Dette er et problem.

Barn og ungdom tenker ikke over konsekvenser på samme måte som voksne gjør. Terskelen for å skrive upassende innlegg og poste upassende innlegg, er mye lavere. I det øyeblikket disse innleggene blir publisert, gjør de som oftes liten skade. Men Facebook og Twitter glemmer ikke din innlegg.

Et vesentlig spørsmål du kan stille deg, er; “vil jeg at noen skal lese denne statusoppdateringen om 10 år?”.

Hvem er du? Og hvordan vil du fremstå på internett?

Idet Nokia valgte å beholde Symbian-plattformen for lenge, ble de også akterutseilt i konkurransen med en helt ny generasjon smarttelefoner. Symbian kom til kort på de fleste punkter, og var, mente mange, simpelthen foreldet.

Da Nokia tidligere i dag publiserte sine kvartalsresultater for siste kvartal i fjor, var det lite som vitnet om idyll i Nokia-leiren. Selskapet kunne likevel bekrefte ryktene om at over én million Lumia-telefoner var solgt, samt at Microsoft gikk inn med 250 millioner dollar i Nokia i forbindelse med avtalen selskapene imellom.

Ny vår med Windows Phone

Med Windows Phone har Nokia fått en ny plattform å jobbe med. Og ikke en hvilken som helst plattform heller. Windows Phone har blitt roset opp i skyene av tunge publikasjoner som The New York Times, med en rekke andre medier på slep.

Salgsrapportene fra Nokias nye Windows Phone-telefoner sier også mye om en relativt god mottakelse i markedet. Det var på forhånd spekulert kraftig i om Nokia faktisk hadde truffet spikeren på hodet med den nye Lumia-serien, og lanserte rykter om gode salgstall. Nokia selv har også tidligere bekreftet gode salgstall, for øvrig.

Til tross for milepælen, er det svært — svært — langt opp til Apple i antall salg. I Apples kvartalsrapport fra samme periode kunne de melde om hele 37 millioner solgte iPhone-enheter. Apples kvartalsrapport kan du lese om her.

Urealistisk sammenligning

At både Samsung og Apple har solgt betydelig flere smarttelefoner i toppsjiktet, kommer ikke som noen overraskelse. Vi snakker her om to veletablerte mobilplattformer, fortrinnsvis Android og iOS, som har vært på markedet i en årrekke. De har fått sin dose “word of mouth”, og alle vet hva de får ved å velge en av disse plattformene. Det samme kan ikke sies om Windows Phone, som først rett før jul begynte å få skikkelig moment.

Det er urealistisk at Nokia skal nærme seg Apple, Samsung, eller andre store aktører med det første. Det vil likevel, tror vi, kanskje idet Windows Phone oppnår tilstrekkelig moment, komme en dag hvor både Microsoft og Nokia igjen stiller blant det gode selskap.

Kilde: Pressemelding Nokia

I starten var det lite som skjedde, de fleste hang fortsatt på Nettby. Jeg logget meg sporadisk på Facebook, men trodde vel aldri at det kom til å bli noe “alle” brukte etter hvert. Det var rett og slett for lite som skjedde.

Ikke bare for fjortisser

Men etter noen måneder begynte ting å skje. Plutselig var nettby ukult, mens Facebook var “det nye”. Dette innebar at stadig flere opprettet en konto og begynte sitt liv på nettstedet. Hvorfor dette skjedde er jeg usikker på, men trenden hadde allerede startet i utlandet. Forskjellen fra Nettby var at på Facebook var det ikke bare fjortisser, her var også voksne godt representert. Ballen begynte å rulle.

MSN?

Det tok ikke lang tid før Facebook ble en del av mange menneskers hverdag. Stadig flere byttet ut Startsiden.no, med Facebook.com som oppstartsside i nettleseren. Windows Live Messenger, som for øvrig var ungdommenes mekka, ble erstattet med Facebook Chat. Kabal og minesveiper ble erstattet med Farmville og tetris. Revolusjonen var i gang.

Det eneste nettstedet

Uten å ha noen statistikk å vise til, er jeg ganske sikker på at vi i dag besøker færre nettsteder enn tidligere. Årsaken er at Facebook tar sikte på å være det eneste nettstedet man trenger. Nettsamfunnet ligner mer og mer på Google, altså en nettside som tar deg videre til ny informasjon. Dette skjer ved at vi deler artikler, sanger og videoer gjennom Facebook. Tidligere foregikk mye av denne aktiviteten gjennom e-post, Live Messenger, eller at vi rett og slett besøkte nettstedene direkte.

1 milliard

For kort tid siden skrev Teknologia at Facebook kan nå 1 milliard brukere innen sommeren er over. Det er omtrent 14 prosent av verdens befolkning. Intet annet nettsted har større påvirkning på livene våre enn Facebook. Ingenting tyder på at vår aktivitet på Facebook avtar. Vi deler som aldri før. Vi oppdaterer som aldri før. Zückerberg-riket har tatt knekken på mange andre tjenester. Stakkars Live Messenger – hvem bruker det lenger?

Prosjektet som eskalerte

Gründeren Mark Zückerberg trodde vel aldri at han kom til å få så mye makt. Prosjektet startet jo tross alt som et nettsamfunn lukket for universitetsstudenter. Men på få år har han altså rukket å bli milliardær og “kongen” av internett. Siden 2007/2008 har mange millioner mennesker registrert seg på Facebook.

Det blir ekstremt spennende å se hvordan vår nettaktivitet vil se ut om få år. Facebook klarte i alle fall å revolusjonere bruken vår.

Hva tror du om Facebooks fremtid? 

Eierne av nettstedet, basert i New Zealand, tjente gode penger med tjenesten, og selv nettstedets grafiske designer skal ha hatt en årslønn på over én million dollar i 2010. De skal også ha svært glade til å bruke pengene de tjente, og flere av dem var i besittelse av eksklusive bilparker.

Nettstedet i seg selv var ikke ulovlig, men innholdet som distribueres til millioner av brukere var ofte piratkopiert materiale. Det samme var tilfelle med The Pirate Bay, som svenske myndigheter har kjempet mot i en årrekke – riktignok uten å lykkes.

På lag med rettighetshavere

Det å gå etter MegaUpload, en av de mest populære nettstedene i verden, kan synes som et merkelig valg av amerikanske myndigheter.

Ifølge nettstedet Ars Technica kontrollerte Megaupload 525 servere i den amerikanske delstaten Virginia alene, samt en serverpark på 630 i Nederland, i tillegg til mange flere rundt om i verden. Nettstedet har også i alle år hevdet å fjerne uautorisert innhold når rettighetshavere har varslet.

I en e-postmelding fra Megaupload til e-betalingstjenesten PayPal i 2011, skal Megaupload-sjefen ha gått hardt ut og advart mot konkurrerende tjenester, som han mente var illegale. De aktuelle nettstedene ble beskyldt for å betale brukere av tjenesten for å laste opp innhold for distribuering. Formålet skal ha vært å stoppe utbetalinger utført gjennom PayPal-systemet.

Vil vise muskler

Amerikanske myndigheter, som i disse dager prøver å få gjennom SOPA (Stop Online Piracy Act) og PIPA (Protect IP Act), ønsker trolig med dette trekket å vise handlekraft. De ønsker å sende et signal til andre i bransjen om at de vil bli tatt ut av business til slutt – og at det neppe vil ende godt.

MPAA (Motion Picture Association of America) er også skråsikre i sin sak:

– Etter alle anslag er Megaupload.com det største og mest aktivt kriminelle nettstedet rettet mot kreativt innhold i verden.

At eierne av Megaupload kun har hvitt mel i posen, er nok en utopiforestilling. Likevel er de ikke direkte skyldige i innholdet som distribueres over et fritt internett. Det kan derfor tenkes å være feil ende å starte i; markedet er der, og det vil sannsynligvis dukke opp en erstattende tjeneste veldig raskt. Skal problemet løses må det foretas substansielle endringer i internettlovgivninger, slik som nå er planen med SOPA og PIPA i USA, for ikke å nevne Datalagringsdirektivet her i Norge.

MEN, slike lovgivninger vil bare være ødeleggende for det frie internettet, et gigantisk verdensomspennende nettverk for samarbeid og kommunikasjon på tvers av landegrenser. Ulovlig fildeling er kun internettets bakside, og må ses i forhold til alt det positive internettet bringer med seg. Og ikke minst, skal man stanse nettsteder som tilbyr deling av filer, fordi noen av disse filene er ulovlige – selv når eierne av nettstedet jobber på lag med rettighetshaverne?

Det er i det hele tatt mye som ikke har gått på skinner for Microsoft de siste årene, deriblant også søketjenesten Bing.com. Men med lanseringen av Windows Phone kan likevel trenden se ut til å snu. I selveste New York Times denne helga mottok nemlig Microsoft hemningsløs skryt for sitt nye mobiloperativsystem, Windows Phone. Og NYT er ikke de eneste; også en rekke andre store medier, inkludert TechCrunch og Slate Magazine, roser Microsofts nye mobilsatsing.

Innovativt og lekkert

Det kan se ut som Microsoft for første gang på lenge har truffet på spikerhodet. Den (tidligere?) generelle motviljen blant pressen og brukerne har neppe hatt å gjøre med Microsoft som aktør, men har kanskje heller vært assosiert med selskapets manglende evne til å innovere. Isteden har Microsoft vært enormt gode på å profitere på allerede-eksisterende produkter, som Windows-operativsystemer og Microsoft Office, og satset tungt på dette. At det har gått ut over innovasjons- og konkurranseevnen er soleklart.

Med Windows Phone er historien likevel en helt annen. Operativsystemet er lekkert, med et design som setter selv Apple i skyggen, og ikke minst innovativt: Windows Phone er ulikt alt annet på markedet, det være seg både Android og iOS.

Fra scratch

Det er også velkjent at Microsoft ikke har vært de første til å skrinlegge et eksisterende produkt. Det har de kanskje ikke hatt grunn til heller, skal man se suksessen som referanse. Likevel har det ført til en kontinuerlig påbygging på toppen av allerede eksisterende kode, som igjen har resultert i trege produkter. Her er kommer Windows Vista inn som den store synderen. Nå, på den annen side, valgte Microsoft trolig det eneste rette: å forkaste det gamle og begynne helt fra scratch.

Resultatet er Windows Phone – og nyvunnet goodwill.

Dersom du ikke vet hva denne applikasjonen går ut på så får du en kjapp innføring her. Sleep Cycle er en alarm-app som fungerer på iPhone, iPod, iPad 1 og 2. Poenget med applikasjonen er at den skal vekke deg på det tidspunktet du er mest “våken”.

Hvordan er det mulig?

Som du kanskje vet har Apples enheter et såkalt akselerometer. Det er blant annet dette som gjør at du kan styre spill ved å snu og “vippe” på enheten. Dette akselerometeret brukes også i Sleep Cycle, ved at den registrerer bevegelser mens du sover. Dette forutsetter selvfølgelig at du har din iPhone liggende på ved siden av deg (på madrassen) under søvnen. Enkelt forklart går alarmen av på det tidspunktet du beveger deg mest, i løpet av en intervall på 30 minutter.

Dersom du eksempelvis har stilt inn alarmen på 08.00, vil alarmen gå av et sted mellom 07.30 og 08.00. Sleep Cycle vekker deg da du beveger det mest i løpet av den halvtimen. Grunnen til det er at du da befinner deg i den letteste søvnfasen, og den fasen det er mest behagelig og enkelt å våkne i. Dermed skal sjansen være stor for at du føler deg mer uthvilt og opplagt når du våkner.

Men fungerer det?

Underskrevne har testet Sleep Cycle i noen dager, i håp om å endelig få til å stå opp når alarmen faktisk går av. Det er nemlig et problem at snooze-knappen til stadighet må brukes.

Derfor ble appen lastet ned og installert, og lagt ved siden av puta før jeg skulle tre inn i drømmeland. Jeg hadde på forhånd valgt at jeg skulle stå opp senest 09.00, og var spent på når alarmen skulle gå av. Klokken 08.42 ringte alarmen. Jeg følte meg ikke mer våken enn til vanlig, heller enda trøttere, og valgte derfor å sove enda litt lenger.

Det samme skjedde de neste dagene. Ikke så veldig suksessfullt for min del altså.

Ikke magisk

Det er klart at denne applikasjonen er ikke et magisk produkt. Man kan ikke forvente at man skal våkne helt uthvilt og opplagt dersom man for eksempel har sovet kun 4 timer. Man er fremdeles avhengig av nok søvn (8 timer?).

I mitt tilfelle hadde jeg fått nok søvn, og hadde dermed et godt utgangspunkt for å teste applikasjonen. Likevel følte jeg ikke at den hjalp meg på noen måte, annet enn at den hadde en mye mer avslappende alarmtone enn min vanlige klokke. Dette var litt skuffende, siden tilbakemeldingene fra brukerne på App Store nesten utelukkende var positive.

Etter noen dager med testing har ikke Sleep Cycle hjulpet meg betydelig, men jeg skal fortsette med testingen i noen dager til.

Det hadde vært flott med tilbakemelding fra dere lesere. Fungerer Sleep Cycle for dere? Har det hatt noen effekt på søvnen deres? Kommentarfeltet er åpent.

Sleep Cycle koster 7 kroner i App Store. 

Dette kaster lys over sårbarheten til moderne kommunikasjonsteknologi, som med årene er blitt adoptert i så stor skala at det i dag tas for gitt av millioner av nordmenn. Men er det til å stole på når det virkelig gjelder?

Da Telenors mobilnett gikk ned for telling i opp mot 18 timer i forbindelse med flommen på Østlandet tidligere i år, ble det i etterkant satt ned et utvalg av regjeringen for å granske situasjonen. Mediene ropte ut og det ble lovet både fra Telenor og politikere at situasjonen skulle bedres i framtida. Det var utenkelig at norsk kommunikasjonsinfrastruktur ikke skulle tåle en liten flom.

– Det er totalt uakseptabelt med en slik situasjon, sa samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa til NRK den gang, etter regjeringens krisemøte om situasjonen rundt Telenors mobilnett.

Taktskifte

Telenor var da under sterkt press fra offentlighet og politikere. Den gang var det riktignok snakk om en programfeil som slo ut samtidig med flommen, og som førte til trøbbel i hele det norske mobilnettet. Likevel er det slående hvordan holdningen har forandret seg på bare et halvt år.

Kommentaren til Telenor i forbindelse med «Dagmar»-orkanen var nemlig at man ikke skal betrakte mobilnettet som et nødnett for bruk ved nødssituasjoner. Det er det simpelthen ikke bygget for.

Nødradio ned for telling

Også radiokanalen P1, som i krisesituasjoner tjener som myndighetenes beredskapsradio, falt enkelte steder ut. NRK P1 har førsteprioritet på hele radionettet i krise, og kan i prinsippet overta alle tilgjengelige frekvenser i slike situasjoner.

I dag har sentrale myndigheter gått ut i media og stilt seg kritiske til P1-svikten:

– At P1 falt ut for befolkningen i de uværsrammede områdene vil være en vesentlig del av evalueringa i etterkant. Statsminister Jens Stoltenberg har fulgt situasjonen svært tett og kunne selv konstatere at kommunikasjonen sviktet bredt. I ei framtid hvor vi venter mer ekstremvær, er en slik situasjon uholdbar, fortalte statssekretær Hans Kristian Amundsen til Dagbladet torsdag.

Rustet for katastrofe?

Vi har alle tenkt våre tanker rundt landets beredskap under terrorangrepet 22. juli. Med bakgrunn i senere tids hendelser er det vanskelig å tro at kommunikasjonsinfrastrukturen i Norge er rustet for en katastrofe av større omfang. Det er i det hele tatt forståelig at regjeringen retter bekymring mot kommunikasjonssvikten.

Eksperter har de siste dagene uttalt at hendelsene vi har sett den siste tida kun er en forsmak på hva vi kan forvente i framtida.

– Vi har ikke tilpasset oss klimaendringene, og vi har et betydelig etterskudd på infrastrukturen. Dersom vi skal forberede oss på et endret klima, må vi først ta igjen dette etterskuddet, sier lederen for det statlige klimatilpasningsutvalget Oddvar Flæte til Klassekampen.

Norske myndigheter bør absolutt ta beredskapsspørsmålet på alvor. 22. juli var en oppvekker som uværet det siste året har vært med på å forsterke. Det hjelper ikke med etterpåklokskap når katastrofen først er ute.

"Like"-knappen har gått sin seiersgang for Facebook. Først ble den introdusert for å vekte statusoppdateringer, nå er den blitt et universelt verktøy som lar brukerne "like" bl.a. Facebook-sider (pages). (Foto: Wikimedia Commons)

Eksperter har i lengre tid utnevnt et skille mellom Facebook og Google når det kommer til visjoner på internett. Mens Googles filosofi tradisjonelt har sentrert seg rundt søkemotoren, et internett hvor “alt starter med et søk”, ligger Facebooks filosofi rundt fenomenet deling: Gjennom deling av de mest interessante sakene, får brukerne i teorien tilgang til det beste innholdet på nettet.

Denne tankegangen har Facebook intensivert de siste månedene. Det hele begynte med muligheten til å dele lenker, samt abonnere på oppdateringer fra nettsteder og personligheter, men har utviklet seg til et nettverk av delingsinstanser, hvor enkelte app-er blottlegger dine atferdsmønstre automatisk, gitt en forhåndsgodkjenning av tredjeparten.

Overgangen fra en tilværelse hvor en selv velger hva som legges ut, til en hverdag med automatikk i prosessen, synes, forståelig nok, skremmende for mange. Meg inkludert.

Integrerte app-er

Det siste på delingsfronten er fenomenet automatiske oppdateringer gjennom integrerte Facebook-applikasjoner, hvor et av de mest framtredende eksemplene er Spotify.

Spotify-integreringen tvinger brukeren, iallfall gjennom standardinnstillinger, til å dele sangene som spilles av med hele sitt Facebook-nettverk.

Dette er i seg selv problematisk for mange. Skal Spotify-brukerne aktivt måtte selektere sangene de lytter til, i frykt for hva venner og bekjente skulle mene? Og ikke bare det,  fenomenet er også på vei til å inkludere et hav av blogger og nettmedier.

Sømløs deling

Konseptet med automatisk deling har i ettertid naturlig nok også blitt oppdaget av nettmedier i en stadig tøffere hverdag. Kampen om leserne er steinhard, og å sikre seg lesernes lojalitet er viktigere enn noen gang.

Den britiske storavisa The Guardian er blant nettpublikasjonene som har tatt i bruk de nye mulighetene i sin Facebook-app. (Foto: Christofer Nygård)

Denne lojaliteten kan tilsynelatende sikres gjennom Facebook-integrering: Før brukeren får lese saken som er blitt delt av venner, er han nødt til å akseptere appens vilkår, som binder innholdsleverandøren til brukerens Facebook-konto. Videre vil da sakene deles på denne personens Facebook-profil når de blir lest, uten noen form for godkjenning fra brukerens side.

Kontroll over brukerne

At Facebook ønsker mer kontroll og informasjon om sine brukere, kanskje som et forretningsmessig fortrinn, kommer klart til syne gjennom de stadige endringene i delingsfilosofien. Da Facebook annonserte Open Graph-systemet i september i år, som et ledd i enda sterkere integrering mellom applikasjon, bruker og Facebook, ble det ikke lagt skjul på at dette var et ledd i å kartlegge brukernes atferd ytterligere.

Wikipedia-beskrivelsen av “Authentication”-systemet i Open Graph (prosessen hvor en applikasjon godkjennes for integrasjon mellom partene), klargjør videre hva som ligger bak:

“Facebook authentication enables developers’ applications to interact with the Graph API on behalf of Facebook users, and it provides a single-sign on mechanism across web, mobile, and desktop apps.”

Kort fortalt betyr dette at autentiseringsprosessen i Open Graph gjør det mulig for utvikleres applikasjoner å kommunisere på vegne av Facebook-brukerne. At man regelrett tillater en tredjepart å ta kontroll over hva som publiseres, også under den forutsetning at brukeren godkjenner dette, kan mildt sagt sies å være en praksis i personvernets gråsone.

Krever økt varsomhet

At deler av denne praksisen er kritikkverdig sett fra et personvernshold, er det liten tvil om. Det er naturligvis ikke slik at delingsfilosofien til Facebook er utelukkende negativ. Det kan bety en enklere hverdag for erfarne og varsomme brukere, som til enhver tid er klare over hvilke applikasjoner som er autoriserte og godkjent for automatisk publisering av statusoppdateringer.

Og det er nettopp varsomhet som er det sentrale her. Brukeren selv må, heldigvis, godkjenne applikasjonene selv, noe som gir rom for egen årvåkenhet og kontroll over innholdet som deles.

At Facebook allerede vet mer enn man tror om brukernes atferdsmønstre, er bevist gang på gang. At venneforslag av mennesker du vet hvem er, men du ikke har felles venner med, dukker opp i høyre sidekolonne, har for meg vært grunnlag for hodebry.

Velger man ikke å trå varsomt i dette terrenget kan man ende opp i en hverdag hvor enkeltaktører som Facebook vet skremmende mye om ens nettatferd.

Via: CNET News, ReadWriteWeb

Google Music ble i går gjort tilgjengelig i USA, og går i strupen på Spotify og iTunes. Tilbakemeldingene har ikke latt vente på seg.

Musikkens Gmail

Enkelte nettmedier uttrykker en umiddelbar skuffelse over tjenesten, som trolig i første omgang blir målt opp mot andre tilsvarende tjenester som Spotify og iTunes. The Wall Street Journal-nettstedet All Things Digital avskriver kontant Google Music som en “iTunes-killer”.

TechCrunch fronter på lederplass i dag en sak hvor de anmoder leserne til “ikke å være for skuffet over Google Music”, og kaller tjenesten “musikkens Gmail”. Denne sammenligningen forklares med det faktum at under lanseringen av e-posttjenesten Gmail, som i dag er blant de mest populære på markedet, tilbød den ingenting uten om det vanlige. Det var en helt standard e-posttjeneste på nettet, som gradvis økte i popularitet – kanskje i takt med innføringen av overlegen lagringsplass.

I likhet med Gmail kan det tenkes at Google, gjennom sin ubestridte markedsposisjon både på web og på mobile enheter (via Android-plattformen), vil etablere seg en solid posisjon også innen musikksegmentet.

Gratis avspilling gjennom deling

Over en million deltok i betatestingen av tjenesten som har pågått i noen måneder allerede. Den invitasjonsbegrensede betaen tilbød 2,5 timers musikkavspilling hver dag gratis. Millioner av sanger var da gratis tilgjengelig til brukerne.

Musikktjenesten til Google skiller seg fra andre ved å vektlegge mobile enheter (mobiler/tablets, osv.), samt gjennom den generelle forretningsmodellen: Gjennom å dele en spesifikk sang over sosiale nettverk (Twitter, Facebook, etc.), tilbys brukeren å lytte på låta i sin helhet.

Videre blir det også mulig å handle musikk over tjenesten.

Ekstramateriell

I kjølvannet av lanseringen medfølger også en rekke eksklusive tilleggsmateriell, inkludert et aldri tidligere utgitt konsertalbum fra The Rolling Stones, kalt “Brussels Affair (Live, 1973)”.

I strupen på Spotify

Spotify, som gjennom sitt partnerskap med Facebook nettopp har gjort sin entré i det amerikanske markedet, får nå virkelig kjenne på realitetene når Google kaster seg inn i det samme markedet. Den svenske musikktjenesten, som gjør det svært bra i Europa, har hentet millioner av brukere på andre siden av Atlanteren, men har likevel ikke begynt å innføre den samme betalingsmodellen som benyttes i Europa. Det blir interessant å se hvordan det utarter seg når Spotify ser seg nødt til å innføre betalingsmodellen også i USA.

Kort tid etter iTunes Match

Det er neppe tilfeldig at Google velger å slippe tjenesten for allmennheten, kanskje prematur, kort tid etter Apple lanserte den etterlengtede iTunes Match-tjenesten.

Rivaliseringen mellom Google og Apple har bygd seg betydelig opp over den senere tid, idet begge selskapene beveger seg inn på hverandres territorium. I biografien til Steve Jobs ble det gjort uttrykkelig klart at rivaleriet er til bryderi hos Apple-ledelsen, med spesielle henvisninger til Googles mobiloperativsystem Android.

Det er ingen tvil om at det spisser seg til mellom kjempene både på weben og i nettskyen, men også på andre markedssegment som mobil-OS, desktop og software, og nå ikke minst musikk. At dette sannsynligvis vil komme både brukere og artister til gode, er det stor grunn til å tro.

Kilde: AllThingsD, TechCrunch

Amazon Fire. (Foto: Amazon)

NookTablet (avbildet nedenfor), som Barnes & Noble har kalt sin nysatsing, vil blant annet skilte med en såkalt “newsstand”-applikasjon, hvor aviser, magasiner og andre medier kan omsettes — omtrent som i en aviskiosk.

NookTablet fra Barnes & Noble. (Foto: Barnes & Noble)

Strid om best tilbud

Da Barnes & Noble presenterte sin NookTablet, så det en stund ut til at den allerede hadde en app-fordel overfor Amazon Fire (som ble annonsert i september i år). NookTablet kunne nemlig på forhånd skilte med newsstand og Hulu-støtte.

Denne fordelen var viste seg likevel å være kortvarig, siden Amazon kunne annonsere de samme tilbudene samme dag.

Marked for magasiner og blader

Flere kjente magasiner skal være representert på Kindle Fire Newsstand og Nook Newsstand; mye tyder på at forlagene, som de siste årene har slitt med fallende opplag, er klare til å kaste seg på de mulighetene som dukker opp.

Vil bokhandelkjedene klare å revolusjonere nyhets- og magasinmarkedet?

Kilder: PaidContent, Amazon, Barnes & Noble