<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<rss version="2.0"
	xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"
	xmlns:wfw="http://wellformedweb.org/CommentAPI/"
	xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
	xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom"
	xmlns:sy="http://purl.org/rss/1.0/modules/syndication/"
	xmlns:slash="http://purl.org/rss/1.0/modules/slash/"
		xmlns:itunes="http://www.itunes.com/dtds/podcast-1.0.dtd"
	xmlns:media="http://search.yahoo.com/mrss/"
>

<channel>
	<title>Teknologia &#187; sosiale nettverk</title>
	<atom:link href="http://www.teknologia.no/emne/sosiale-nettverk/feed/" rel="self" type="application/rss+xml" />
	<link>http://www.teknologia.no</link>
	<description>Din ressurs for data, internett og teknologi.</description>
	<lastBuildDate>Wed, 08 Feb 2012 11:20:00 +0000</lastBuildDate>
	<language>no</language>
	<sy:updatePeriod>hourly</sy:updatePeriod>
	<sy:updateFrequency>1</sy:updateFrequency>
	<generator>http://wordpress.org/?v=3.2.1</generator>
	<copyright>Copyright © Teknologia 2011 </copyright>
	<managingEditor>oyvind@teknologia.no (Teknologia.no)</managingEditor>
	<webMaster>oyvind@teknologia.no (Teknologia.no)</webMaster>
	<ttl>1440</ttl>
	<image>
		<url>http://www.teknologia.no/imgs/teknologia/2011/09/podcast-logo-mteknologia.jpg</url>
		<title>Teknologia</title>
		<link>http://www.teknologia.no</link>
		<width>144</width>
		<height>144</height>
	</image>
	<itunes:subtitle></itunes:subtitle>
	<itunes:summary>En podcast med grunnleggerne bak Teknologia.no, der de diskuterer det som skjer i IT-verdenen og alt annet relatert til data, web og internett.

Teknologia.no - Din ressurs for data, internett og teknologi.</itunes:summary>
	<itunes:keywords>teknologia, teknologi, data, web, internett, spill, nyheter, diskusjon, omtaler, tester, test, omtale</itunes:keywords>
	<itunes:category text="Technology">
		<itunes:category text="Podcasting" />
	</itunes:category>
	<itunes:category text="Technology" />
	<itunes:category text="Technology">
		<itunes:category text="Tech News" />
	</itunes:category>
	<itunes:author>Teknologia.no</itunes:author>
	<itunes:owner>
		<itunes:name>Teknologia.no</itunes:name>
		<itunes:email>oyvind@teknologia.no</itunes:email>
	</itunes:owner>
	<itunes:block>no</itunes:block>
	<itunes:explicit>no</itunes:explicit>
	<itunes:image href="http://www.teknologia.no/imgs/teknologia/2011/09/podcast-logo-mteknologia.jpg" />
		<item>
		<title>Nå kommer Facebook-annonser på mobilen</title>
		<link>http://www.teknologia.no/2012/02/na-kommer-annonser-til-mobil-facebook/</link>
		<comments>http://www.teknologia.no/2012/02/na-kommer-annonser-til-mobil-facebook/#comments</comments>
		<pubDate>Tue, 07 Feb 2012 05:30:31 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Christofer Nygård</dc:creator>
				<category><![CDATA[Digitale medier]]></category>
		<category><![CDATA[Internett]]></category>
		<category><![CDATA[Nyheter]]></category>
		<category><![CDATA[annonser]]></category>
		<category><![CDATA[facebook]]></category>
		<category><![CDATA[media]]></category>
		<category><![CDATA[medier]]></category>
		<category><![CDATA[sosiale medier]]></category>
		<category><![CDATA[sosiale nettverk]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.teknologia.no/?p=8078</guid>
		<description><![CDATA[Dagene med annonsefri Facebook på mobilen er snart talte.]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p><a href="http://www.teknologia.no/imgs/teknologia/2011/12/Facebook_Light_Logo.jpg"><img class="alignright size-full wp-image-6679" title="Facebook_Light_Logo" src="http://www.teknologia.no/imgs/teknologia/2011/12/Facebook_Light_Logo.jpg" alt="" width="280" height="280" /></a>Så tidlig som i mars kan folk som bruker Facebook på sine mobiler bli møtt av annonser, skal vi tro en artikkel i britiske Financial Times. Til nå har Facebook valgt å holde seg unna annonsering på mobilplattformer, men det sosiale nettverket skal nå være i anmarsj.</p>
<h3>Tøff nøtt å knekke</h3>
<p>Annonsering på mobile plattformer har vist seg en tøff gåte å knekke. Hovedsaklig grunnet manglende plass på skjermene; annonsene vil rett og slett gå på bekostning av innholdet.</p>
<p>Det er ennå uklart hvordan Facebook velger å vise annonser på mobil. Videre er det heller ikke kjent om dette gjelder både Facebooks mobilapplikasjoner og mobilversjonen av nettstedet, eller kun én av delene.</p>
<h3>Under press før børsnotering</h3>
<p>Facebook er i ferd med å bli børsnotert på New York-børsen. I forkant er det ventet at selskapet kan verdisettes til nærmere 100 milliarder amerikanske dollar (ca. 580 mrd. NOK), noe som vil sette et økt press på Facebook i form av annonsesalg.</p>
<p>Det er ikke utenkelig at den skyhøye børsprisen kan koste brukerne en rekke rettigheter. Det er allerede kjent at Facebook har gjort stor forretning gjennom å utlevere brukernes informasjon til annonsører.</p>
<p>Via: <a href="http://www.telegraph.co.uk/technology/facebook/9064336/Facebook-mobile-adverts-expected-in-March-2012.html">Telegraph.co.uk</a></p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://www.teknologia.no/2012/02/na-kommer-annonser-til-mobil-facebook/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Sofaprat #142</title>
		<link>http://www.teknologia.no/2012/01/sofaprat-142/</link>
		<comments>http://www.teknologia.no/2012/01/sofaprat-142/#comments</comments>
		<pubDate>Mon, 09 Jan 2012 06:00:42 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Øyvind Skogmo Hansen</dc:creator>
				<category><![CDATA[Nyheter]]></category>
		<category><![CDATA[Podcast]]></category>
		<category><![CDATA[path]]></category>
		<category><![CDATA[sofaprat]]></category>
		<category><![CDATA[sosiale nettverk]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.teknologia.no/?p=7049</guid>
		<description><![CDATA[Path har kommet med ny og oppdatert versjon, og Arnt og Thomas diskuterer begrensede sosiale nettverk.]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p><iframe src="http://player.vimeo.com/video/34287167?title=0&amp;byline=0&amp;portrait=0" frameborder="0" width="400" height="225"></iframe></p>
<p><a href="http://vimeo.com/34287167">Sofaprat #142 &#8211; Path2 og begrensede sosiale nettverk</a> from <a href="http://vimeo.com/sofaprat">SofaPrat</a> on <a href="http://vimeo.com">Vimeo</a>.</p>
<p>Sofaprat publiseres på Teknologia.no, med tillatelse fra<a href="http://sofaprat.no/"> Sofaprat.no. </a></p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://www.teknologia.no/2012/01/sofaprat-142/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>1 av 5 online-minutter på sosiale nettverk</title>
		<link>http://www.teknologia.no/2011/12/1-av-5-online-minutter-pa-sosiale-nettverk/</link>
		<comments>http://www.teknologia.no/2011/12/1-av-5-online-minutter-pa-sosiale-nettverk/#comments</comments>
		<pubDate>Wed, 28 Dec 2011 05:08:15 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Christofer Nygård</dc:creator>
				<category><![CDATA[Digitale medier]]></category>
		<category><![CDATA[Internett]]></category>
		<category><![CDATA[Nyheter]]></category>
		<category><![CDATA[facebook]]></category>
		<category><![CDATA[sosiale medier]]></category>
		<category><![CDATA[sosiale nettverk]]></category>
		<category><![CDATA[Twitter]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.teknologia.no/?p=6668</guid>
		<description><![CDATA[Bruk av sosiale nettverk er nå aktivitet nummer én. Kraftig økning blant eldre brukere.]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<h3>Kort om rapporten</h3>
<ul>
<li><img class="alignright size-full wp-image-6679" title="Facebook_Light_Logo" src="http://www.teknologia.no/imgs/teknologia/2011/12/Facebook_Light_Logo.jpg" alt="" width="220" height="220" />Ett av fem internettminutter brukt på sosiale nettverk</li>
<li>Facebook-dominans</li>
<li>Sterk Twitter-vekst</li>
<li>Andelen eldre brukere øker drastisk</li>
</ul>
<p>Sosiale nettverk er den mest populære online-aktiviteten over hele verden. Sosiale nettverk sto for nesten ett av hvert femte minutt brukt online i oktober 2011, noe som plasserer det som den mest engasjerende aktiviteten på internett, skriver analysebyrået ComScore i rapporten publisert den 21. desember.</p>
<p>Sosiale nettsteder når nå 82 prosent av verdens internettbefolkning over 15 år, og representerer totalt over 1,2 milliarder mennesker.</p>
<h3>Enveiskjøring</h3>
<p>Facebooks dominans er tilsynelatende også total, idet nettstedet nådde over halvparten av den globale internettbefolkningen, og sto for ett av sju brukte minutter på internett i oktober. Det tilsvarer 3/4-deler av all tid brukt på sosiale nettverk.</p>
<h3><img class="alignright size-full wp-image-6682" title="Twitter_logo_initial" src="http://www.teknologia.no/imgs/teknologia/2011/12/Twitter_logo_initial.png" alt="" width="200" height="252" />Økt Twitter-bruk</h3>
<p>Mikroblogging, særlig på Twitter, har også framstått som en ny betydningsfull faktor innen sosial interaksjon på internett. Twitter nådde i oktober i år én tiendedel av verdens internettbrukere, og hadde en vekst på 59 prosent siden året før.</p>
<h3>Alle aldersgrupper</h3>
<p>Rapporten konkluderer også med at det ikke lenger bare er unge folk som er tilstedeværende på sosiale nettverk.</p>
<p>&#8211; Selv om unge brukere i alderen 15-24 år representerer det mest aktive segmentet, med i gjennomsnitt 8 timers bruk per besøkende, begynner sosiale nettverk å bli mer populært blant den eldre befolkningen på verdensbasis, skriver ComScore.</p>
<p>Aldersgruppen 55 år og oppover representerer nå det raskest voksende segmentet.</p>
<h3>Økt mobilbruk</h3>
<p>Bruk av sosiale nettverk via mobil har økt kraftig. I USA hadde 64 prosent av smarttelefonbrukerne vært innom et sosialt nettverk minst én gang i oktober 2011. Hele to av fem brukere hadde videre vært innom nesten hver dag. For EU er de samme tallene henholdsvis 45 % og én fjerdedel.</p>
<p>Rapporten i sin helhet kan leses <a href="http://www.comscore.com/Press_Events/Press_Releases/2011/12/Social_Networking_Leads_as_Top_Online_Activity_Globally">via denne lenken</a>.</p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://www.teknologia.no/2011/12/1-av-5-online-minutter-pa-sosiale-nettverk/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Misnøye med automatiske Facebook-oppdateringer</title>
		<link>http://www.teknologia.no/2011/11/misnoye-med-automatiske-facebook-oppdateringer/</link>
		<comments>http://www.teknologia.no/2011/11/misnoye-med-automatiske-facebook-oppdateringer/#comments</comments>
		<pubDate>Mon, 21 Nov 2011 16:00:47 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Christofer Nygård</dc:creator>
				<category><![CDATA[Digitale medier]]></category>
		<category><![CDATA[Internett]]></category>
		<category><![CDATA[Mening]]></category>
		<category><![CDATA[Nyheter]]></category>
		<category><![CDATA[applikasjoner]]></category>
		<category><![CDATA[apps]]></category>
		<category><![CDATA[deling]]></category>
		<category><![CDATA[facebook]]></category>
		<category><![CDATA[Facebook-apps]]></category>
		<category><![CDATA[Google]]></category>
		<category><![CDATA[Mark Zuckerberg]]></category>
		<category><![CDATA[media]]></category>
		<category><![CDATA[Open Graph]]></category>
		<category><![CDATA[sosial]]></category>
		<category><![CDATA[sosiale medier]]></category>
		<category><![CDATA[sosiale nettverk]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.teknologia.no/?p=5525</guid>
		<description><![CDATA[Ikke alle er like fornøyd med Facebooks nye delingsfilosofi. Kartlegger Facebook våre atferdsmønstre i stor stil?]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<div id="attachment_5567" class="wp-caption alignright" style="width: 410px"><img class="size-full wp-image-5567" title="plus-1-article" src="http://www.teknologia.no/imgs/teknologia/2011/11/plus-1-article.jpg" alt="" width="400" height="256" /><p class="wp-caption-text">&quot;Like&quot;-knappen har gått sin seiersgang for Facebook. Først ble den introdusert for å vekte statusoppdateringer, nå er den blitt et universelt verktøy som lar brukerne &quot;like&quot; bl.a. Facebook-sider (pages). (Foto: Wikimedia Commons)</p></div>
<p>Eksperter har i lengre tid utnevnt et skille mellom Facebook og Google når det kommer til visjoner på internett. Mens Googles filosofi tradisjonelt har sentrert seg rundt <em>søkemotoren</em>, et internett hvor &#8220;alt starter med et søk&#8221;, ligger Facebooks filosofi rundt fenomenet<em> deling</em>: Gjennom deling av de mest interessante sakene, får brukerne i teorien tilgang til det beste innholdet på nettet.</p>
<p>Denne tankegangen har Facebook intensivert de siste månedene. Det hele begynte med muligheten til å dele lenker, samt abonnere på oppdateringer fra nettsteder og personligheter, men har utviklet seg til et nettverk av delingsinstanser, hvor enkelte app-er blottlegger dine atferdsmønstre automatisk, gitt en forhåndsgodkjenning av tredjeparten.</p>
<p>Overgangen fra en tilværelse hvor en selv velger hva som legges ut, til en hverdag med automatikk i prosessen, synes, forståelig nok, skremmende for mange. Meg inkludert.</p>
<h3>Integrerte app-er</h3>
<p>Det siste på delingsfronten er fenomenet automatiske oppdateringer gjennom integrerte Facebook-applikasjoner, hvor et av de mest framtredende eksemplene er Spotify.</p>
<p>Spotify-integreringen tvinger brukeren, iallfall gjennom standardinnstillinger, til å dele sangene som spilles av med hele sitt Facebook-nettverk.</p>
<p>Dette er i seg selv problematisk for mange. Skal Spotify-brukerne aktivt måtte selektere sangene de lytter til, i frykt for hva venner og bekjente skulle mene? Og ikke bare det,  fenomenet er også på vei til å inkludere et hav av blogger og nettmedier.</p>
<h3>Sømløs deling</h3>
<p>Konseptet med automatisk deling har i ettertid naturlig nok også blitt oppdaget av nettmedier i en stadig tøffere hverdag. Kampen om leserne er steinhard, og å sikre seg lesernes lojalitet er viktigere enn noen gang.</p>
<div id="attachment_5574" class="wp-caption aligncenter" style="width: 590px"><img class="size-full wp-image-5574" title="guardian-app" src="http://www.teknologia.no/imgs/teknologia/2011/11/guardian-app.jpg" alt="" width="580" height="419" /><p class="wp-caption-text">Den britiske storavisa The Guardian er blant nettpublikasjonene som har tatt i bruk de nye mulighetene i sin Facebook-app. (Foto: Christofer Nygård)</p></div>
<p>Denne lojaliteten kan tilsynelatende sikres gjennom Facebook-integrering: Før brukeren får lese saken som er blitt delt av venner, er han nødt til å akseptere appens vilkår, som binder innholdsleverandøren til brukerens Facebook-konto. Videre vil da sakene deles på denne personens Facebook-profil når de blir lest, uten noen form for godkjenning fra brukerens side.</p>
<h3>Kontroll over brukerne</h3>
<p>At Facebook ønsker mer kontroll og informasjon om sine brukere, kanskje som et forretningsmessig fortrinn, kommer klart til syne gjennom de stadige endringene i delingsfilosofien. Da Facebook annonserte Open Graph-systemet i september i år, som et ledd i enda sterkere integrering mellom applikasjon, bruker og Facebook, ble det ikke lagt skjul på at dette var et ledd i å kartlegge brukernes atferd ytterligere.</p>
<p>Wikipedia-beskrivelsen av &#8220;Authentication&#8221;-systemet i Open Graph (prosessen hvor en applikasjon godkjennes for integrasjon mellom partene), klargjør videre hva som ligger bak:</p>
<blockquote><p>&#8220;Facebook authentication enables developers’ applications to interact with the Graph API on behalf of Facebook users, and it provides a single-sign on mechanism across web, mobile, and desktop apps.&#8221;</p></blockquote>
<p>Kort fortalt betyr dette at autentiseringsprosessen i Open Graph gjør det mulig for utvikleres applikasjoner å kommunisere på vegne av Facebook-brukerne. At man regelrett tillater en tredjepart å ta kontroll over hva som publiseres, også under den forutsetning at brukeren godkjenner dette, kan mildt sagt sies å være en praksis i personvernets gråsone.</p>
<h3>Krever økt varsomhet</h3>
<p>At deler av denne praksisen er kritikkverdig sett fra et personvernshold, er det liten tvil om. Det er naturligvis ikke slik at delingsfilosofien til Facebook er utelukkende negativ. Det kan bety en enklere hverdag for erfarne og varsomme brukere, som til enhver tid er klare over hvilke applikasjoner som er autoriserte og godkjent for automatisk publisering av statusoppdateringer.</p>
<p>Og det er nettopp varsomhet som er det sentrale her. Brukeren selv må, heldigvis, godkjenne applikasjonene selv, noe som gir rom for egen årvåkenhet og kontroll over innholdet som deles.</p>
<p>At Facebook allerede vet mer enn man tror om brukernes atferdsmønstre, er bevist gang på gang. At venneforslag av mennesker du vet hvem er, men du ikke har felles venner med, dukker opp i høyre sidekolonne, har for meg vært grunnlag for hodebry.</p>
<p>Velger man ikke å trå varsomt i dette terrenget kan man ende opp i en hverdag hvor enkeltaktører som Facebook vet skremmende mye om ens nettatferd.</p>
<p>Via: <a href="http://news.cnet.com/8301-31322_3-57324406-256/how-facebook-is-ruining-sharing/?tag=mncol;mostRead">CNET News</a>, <a href="http://www.readwriteweb.com/archives/facebook_hasnt_ruined_sharing_its_just_re-defined_it.php">ReadWriteWeb</a></p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://www.teknologia.no/2011/11/misnoye-med-automatiske-facebook-oppdateringer/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Her er alternativene til Live Messenger</title>
		<link>http://www.teknologia.no/2010/02/her-er-alternativene-til-live-messenger/</link>
		<comments>http://www.teknologia.no/2010/02/her-er-alternativene-til-live-messenger/#comments</comments>
		<pubDate>Sat, 06 Feb 2010 16:55:00 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Øyvind Skogmo Hansen</dc:creator>
				<category><![CDATA[Nyheter]]></category>
		<category><![CDATA[Tips & guider]]></category>
		<category><![CDATA[Adium]]></category>
		<category><![CDATA[AIM]]></category>
		<category><![CDATA[Digsby]]></category>
		<category><![CDATA[direktemelding]]></category>
		<category><![CDATA[facebook]]></category>
		<category><![CDATA[IM]]></category>
		<category><![CDATA[Live Messenger]]></category>
		<category><![CDATA[Pidgin]]></category>
		<category><![CDATA[sosiale nettverk]]></category>
		<category><![CDATA[Trillian Astra]]></category>
		<category><![CDATA[Twitter]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.teknologia.no/?p=1888</guid>
		<description><![CDATA[Lei av å bruke Live Messenger? Lei av reklamen? Eller har du bare lyst til å skifte direktemeldingsklient? Her viser vi deg hvilke alternativer du har. ]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Helt siden tidenes morgen har Live Messenger vært det mest brukte direktemeldingsprogrammet på markedet. Det mange ikke vet, er at det finnes en rekke alternativer som er både bedre og mindre ressurskrevende. Det som er viktig å vite, er at du ikke behøver Live Messenger for å snakke med andre som har det programmet. Du kan bruke andre klienter, men fortsatt snakke med andre personer som bruker Live Messenger. Derfor åpner det seg for nye muligheter. Du kan bruke andre programmer! Alle våre alternativer fungerer slik at dine kontakter fra Live Messenger vil dukke opp i våre alternative programmer også. Her er våre favoritter.</p>
<p><span id="more-1888"></span></p>
<p><strong>Pidgin  - alt IM i ett</strong></p>
<p>I dagens samfunn bruker vi veldig mange forskjellige programmer og nettverk for å kommunisere med hverandre. Epost, Facebook chat, MSN Messenger, Yahoo! Messenger, Google Talk, ICQ, IRC, AIM, og en drøss andre som de fleste sikkert aldri har hørt om som har like spennende akronym i navnet. Pidgin er en multi-protokoll instant messenger (IM) som ønsker å gjøre noe med dette ved å gi deg ett sted å samle alt dette.</p>
<div id="attachment_1896" class="wp-caption aligncenter" style="width: 229px"><img class="size-medium wp-image-1896" title="Pidgin" src="http://www.teknologia.no/imgs/teknologia/2010/02/Pidgin-219x300.png" alt="Du trenger bare en Pidgin-konto. Legg til flere sosiale nettverk og len deg tilbake. (Ill. Teknologia.no)" width="219" height="300" /><p class="wp-caption-text">Du trenger bare en Pidgin-konto. Legg til flere sosiale nettverk og len deg tilbake. (Ill. Teknologia.no)</p></div>
<p>Programmet lar deg samle alle disse tjeneste, slik at når du logger på Pidgin, blir du logget på flere tjenester samtidig. Dette gjør at du slipper å bruke 5 forskjellige programmer, men i stedet trenger du bare ett.</p>
<p>Programmer støtter plugin, eller utvidelser om du vil, som kan beskrives som tilleggsfunksjonalitet. Dette gjør at programmet kan bli langt kraftigere.</p>
<p>Vi har tidligere skrevet en hel artikkel om Pidgin, og den kan du lese <a href="http://www.teknologia.no/2009/12/pidgin-alt-im-i-ett/">her</a>. Mer informasjon om programmer, og lenke til nedlasting finner du<a href="http://www.pidgin.im/"> her</a>.¨</p>
<p><strong>Digsby: Alt under ett tak</strong></p>
<p>Dette programmet er egentlig et lite beist. Det er kraftfullt, fordi du har mulighet til å samle Facebook, Twitter, MySpace, LinkedIn og e-post i i ett program. Hovedfunksjonen til Digsby er likevel at det er en direktemeldingsklient, på lik linje med Live Messenger.  Men det som gjør Digsby så mye mer kraftfullt, er at du kan samle sosiale nettverk i programmet.</p>
<p>Det vi liker spesielt godt med Digsby er muligheten for å endre utseende på programmet. Det finnes hundrevis av såkalte themes som lar deg piffe opp grensesnittet. Dermed kan du skreddersy programmet slik du selv vil.</p>
<div id="attachment_1895" class="wp-caption aligncenter" style="width: 292px"><img class="size-full wp-image-1895" title="digsby" src="http://www.teknologia.no/imgs/teknologia/2010/02/digsby.jpg" alt="Du kan laste ned hundrevis av forskjellige temaer til Digsby. Dette forandrer utseende på programmet. (Ill. Teknologia.no)" width="282" height="491" /><p class="wp-caption-text">Du kan laste ned hundrevis av forskjellige temaer til Digsby. Dette forandrer utseende på programmet. (Ill. Teknologia.no)</p></div>
<p>Digsby finnes foreløpig kun for Windows, men er under utvikling for Mac og Linux. Vi har også skrevet om Digsby i en hel artikkel før, og den finner du<a href="http://www.teknologia.no/2009/11/digsby-direktemeldinger-og-sosiale-tjenester-i-ett-program/"> her</a>.</p>
<p>Mer informasjon om Digsby finner du<a href="http://www.digsby.com/"> her</a>.</p>
<p><strong>Trillian Astra &#8211; spennende lynmeldingsprogram</strong></p>
<p>Dette programmet er ganske avansert, og støtter mange sosiale nettverk. Vi nevner i fleng: Windows Live, Yahoo!, MySpace, AIM, Google, ICQ, Jabber, Skype, IRC, og du kan også få Facebook og Twitter-funksjonalitet.</p>
<div id="attachment_1891" class="wp-caption aligncenter" style="width: 225px"><img class="size-full wp-image-1891" title="Trillian" src="http://www.teknologia.no/imgs/teknologia/2010/02/Trillian.jpg" alt="Slik ser Trillian Astra ut. Populært program, og gratis er det også. " width="215" height="500" /><p class="wp-caption-text">Slik ser Trillian Astra ut. Populært program, og gratis er det også. </p></div>
<p>Trillian Astra kommer med et ganske pent utseende, men du har også her mulighet til å laste ned mange skins som endrer utseende.</p>
<p>Les om om Trillian Astra<a href="http://www.trillian.im/"> her</a>.</p>
<p><strong>Adium – gratis IM-klient for Mac</strong></p>
<p>Adium er et genialt program som lar deg samle alle dine venner, dvs. Msn, AIM, Facebook o.l, under en simpel side, Adium! Det beste er at programmet fikser alt, finner forbindelsene dine, oppdaterer dine venners tullete overskrifter og har de mest behagelige lyder du kan tenke deg!</p>
<p><img class="aligncenter size-medium wp-image-793" title="adium1" src="http://www.teknologia.no/imgs/teknologia/2009/11/adium1-300x300.png" alt="adium1" width="300" height="300" /></p>
<p>Dette er vel det mest populære programmet for Mac, og anbefales varmt! Les mer om Adium i vår tidligere <a href="http://www.teknologia.no/2009/11/adium-gratis-im-klient-for-mac/">artikkel</a>.</p>
<p><strong>Hva bruker du?</strong></p>
<p>Alle programmer beskrevet ovenfor er gratis, og tilbyr chatting over Live-Messenger-nettverket.</p>
<p>Det finnes garantert flere tjenester som tilbyr nogenlunde lik funksjonalitet, og derfor spør vi deg: hva bruker du?</p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://www.teknologia.no/2010/02/her-er-alternativene-til-live-messenger/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
	</channel>
</rss>

