Likevel viser det seg nå, i følge en ny undersøkelse, at aktiviteten blant brukerne i verden er nokså dårlig.

USA størst

I følge undersøkelsen, som er utført av Semicoast, har USA flest Twitter-brukere. Hele 107,7 millioner amerikanere er å finne på tjenesten. De har derimot ikke de mest aktive brukerne – det er det Nederland som har. Der postet 33 % av alle brukere en eller flere tweets i løpet av en periode på 3 måneder.

Mange inaktive brukere

Hvis man ser på den internasjonale aktiviteten på Twitter, er tallet lavere. Kun 27 % av alle brukere postet en eller flere tweets i løpet av den samme perioden, altså 3 måneder. Dette betyr at veldig mange av de som har en konto registrert på Twitter, faktisk ikke bruker tjenesten aktivt.

Svaret kan nok ligge i at mange er nysgjerrige på det sosiale mediet, og at de derfor oppretter en konto for å teste tjenesten. Uansett er det interessant å se at så mange av brukerne faller av etter at de har laget seg en konto på Twitter.

Kilde: Thenextweb

For å kunne se filmer på kino i 3D trenger man et par 3D-briller. De aller fleste kjøper disse brillene på kinolokalet  (eller bruker et par andre har brukt før dem), tar de på, og ser filmen uten å tenke over saken mer. De norske tvillingene Kine og Einy Paulsen, bosatt i USA, er imidlertid ikke tilfreds med brillesituasjonen. De mener brillene har et for dårlig design, og de liker ikke tanken på at andre mennesker har brukt brillene før dem.

Trenger penger

Jentene fant ut at de måtte gjøre noe med saken, og bestemte seg derfor for å produsere designbriller. For å få til dette er de avhengig av kapital, og derfor samler de nå inn penger via donasjoner på kickstarter.com. De har et mål om å få inn 10 000 dollar innen 27. januar, og så langt har de skaffet 3 753 dollar.

Tvillingene planlegger å produsere brillene i ulike størrelser og design. Samtlige skal være kompatible med kinoer over hele verden, og ifølge dem selv skal også flere 3D-TV-er være støttet.

Hva er vitsen?

Så kommer spørsmålet: er det egentlig nødvendig med flotte og pene 3D-briller når man skal på kino? Når man kommer inn i en kinosal er det mørkt, og man kan så vidt se hverandre. Derfor skulle man tro at det er uviktig hvordan brillene ser ut. Vel, de norske jentene mener tydeligvis noe annet.

Ingen av oss i Teknologia-redaksjonen ser helt nødvendigheten av slike briller, og undertegnede blir nok ikke den som løper først til butikkene for å skaffe et par.

Ville du kjøpt motebriller for 3D-filmer?

Tall fra analysebyrået NetApplications viser nå nemlig at Internet Explorer snart er en saga blott; ikke bare i USA, men også i store deler av den vestlige verden.

0,2 prosent i Norge

Ifølge Microsofts offisielle nedtellingsside er Norge helt i front når det gjelder gravleggingen av den eldgamle nettleseren. I Norge er det kun 0,2 % av internettbrukerne som fremdeles bruker Internet Explorer 6, skal vi tro rapporten fra amerikanerne.

Kanskje er dette et resultat av den norske Twitter-kampanjen for noen år tilbake. Hele det norske internettmiljøet gikk i 2009, anført av blant andre Finn.no, til kamp mot nettleseren som de siste årene kun har vært ansett som en pest og en plage.

Den gang brukte hele 17 prosent av brukerne til Finn.no Internet Explorer 6.

Brysom for utviklere

Mange webutviklere puster lettet ut over nyheten om nettleserens nå minimale utbredelse. IE 6 er over ti år gammel og kom samtidig med Windows XP, og weben har naturligvis utviklet seg radikalt siden den gang.

Etter mye press fra webmiljøet i store deler av verden har også Microsoft bidratt kraftig i arbeidet med å oppdatere brukernes nettlesere. Senest for noen uker siden skrev vi i Teknologia om planlagte automatiske oppdateringer i Internet Explorer, som er enda et steg videre for selskapet.

Kilde: ie6countdown.com, Windows Team Blog, Finn.no Labs

Dette kaster lys over sårbarheten til moderne kommunikasjonsteknologi, som med årene er blitt adoptert i så stor skala at det i dag tas for gitt av millioner av nordmenn. Men er det til å stole på når det virkelig gjelder?

Da Telenors mobilnett gikk ned for telling i opp mot 18 timer i forbindelse med flommen på Østlandet tidligere i år, ble det i etterkant satt ned et utvalg av regjeringen for å granske situasjonen. Mediene ropte ut og det ble lovet både fra Telenor og politikere at situasjonen skulle bedres i framtida. Det var utenkelig at norsk kommunikasjonsinfrastruktur ikke skulle tåle en liten flom.

– Det er totalt uakseptabelt med en slik situasjon, sa samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa til NRK den gang, etter regjeringens krisemøte om situasjonen rundt Telenors mobilnett.

Taktskifte

Telenor var da under sterkt press fra offentlighet og politikere. Den gang var det riktignok snakk om en programfeil som slo ut samtidig med flommen, og som førte til trøbbel i hele det norske mobilnettet. Likevel er det slående hvordan holdningen har forandret seg på bare et halvt år.

Kommentaren til Telenor i forbindelse med «Dagmar»-orkanen var nemlig at man ikke skal betrakte mobilnettet som et nødnett for bruk ved nødssituasjoner. Det er det simpelthen ikke bygget for.

Nødradio ned for telling

Også radiokanalen P1, som i krisesituasjoner tjener som myndighetenes beredskapsradio, falt enkelte steder ut. NRK P1 har førsteprioritet på hele radionettet i krise, og kan i prinsippet overta alle tilgjengelige frekvenser i slike situasjoner.

I dag har sentrale myndigheter gått ut i media og stilt seg kritiske til P1-svikten:

– At P1 falt ut for befolkningen i de uværsrammede områdene vil være en vesentlig del av evalueringa i etterkant. Statsminister Jens Stoltenberg har fulgt situasjonen svært tett og kunne selv konstatere at kommunikasjonen sviktet bredt. I ei framtid hvor vi venter mer ekstremvær, er en slik situasjon uholdbar, fortalte statssekretær Hans Kristian Amundsen til Dagbladet torsdag.

Rustet for katastrofe?

Vi har alle tenkt våre tanker rundt landets beredskap under terrorangrepet 22. juli. Med bakgrunn i senere tids hendelser er det vanskelig å tro at kommunikasjonsinfrastrukturen i Norge er rustet for en katastrofe av større omfang. Det er i det hele tatt forståelig at regjeringen retter bekymring mot kommunikasjonssvikten.

Eksperter har de siste dagene uttalt at hendelsene vi har sett den siste tida kun er en forsmak på hva vi kan forvente i framtida.

– Vi har ikke tilpasset oss klimaendringene, og vi har et betydelig etterskudd på infrastrukturen. Dersom vi skal forberede oss på et endret klima, må vi først ta igjen dette etterskuddet, sier lederen for det statlige klimatilpasningsutvalget Oddvar Flæte til Klassekampen.

Norske myndigheter bør absolutt ta beredskapsspørsmålet på alvor. 22. juli var en oppvekker som uværet det siste året har vært med på å forsterke. Det hjelper ikke med etterpåklokskap når katastrofen først er ute.

Deezer har et musikkbibliotek på hele 13 millioner låter, og prisen man må betale for å kunne lytte til de, er rundt 43 kroner i måneden. Da får man lytte til låtene så mange ganger man vil. Som Spotify og Wimp tilbyr også Deezer muligheten for offline avspilling på mobile enheter, men da må man betale ca. 87 kroner i måneden.

Deezer-direktør Mark Foster sa følgende til NME.com:

Vi gir musikkfans tilgang til all den musikken de liker, på den enheten de ønsker. Men vi gir dem også muligheten til å oppdage ny musikk. Andre tjenester er flotte hvis du vet hva du vil høre på, men med Deezer er det et menneskelig element. Vi bringer følelsene tilbake til det å oppdage ny musikk.

Som kjent er finnes jo Spotify i en gratisversjon, men her er det en del restriksjoner nå, blant annet knyttet til hvor mange ganger man kan lytte til samme sang per dag. Deezer har ingen gratisvariant, men fullversjonen, som tilbyr offline-avspilling, er faktisk billigere enn både Spotify og Wimp, som begge koster 99 per måned.

Nå er jo de fleste fornøyde med enten Spotify eller Wimp, så mange vil kanskje stille seg spørsmålet “hvorfor skal jeg bytte?”. Vel, det vet ikke vi heller på nåværende tidspunkt, for både Spotify og Wimp er to gode tjenester. Vi ønsker likevel Deezer velkommen inn i varmen, og vi gleder oss til å se hva de kan tilby oss brukere. Hva tror du; kan Deezer overta tronen? Si gjerne hva du mener i kommentarfeltet.

Deezer.com er adressen til tjenesten, men foreløpig vil du få opp en melding om at den ikke er tilgjengelig i ditt land enda.

Last ned, installer og se

Som nevnt er egentlig Hulu bare tilgjengelig for Amerikanerne, og det har irritert nordmenn i lang tid. De datakyndige har for lengst funnet løsningen, (Hotspot Shield) men slettes ikke alle har visst at det er mulig å få det til å virke i Norge. Det man trenger er et program som lurer Hulu til å tro at man ikke befinner seg i Norge. Hotspot Shield biffer fiksen (bevisst skriveleif) enkelt. Det man behøver å gjøre er å gå til http://hotspotshield.com/ og trykke “Download latest version” (den store blå knappen til høyre). Deretter må man installere programmet, og starte det. Når man har startet programmet trenger man ikke å gjøre mer!

Det vil komme opp et vindu i nettleseren som sier at man er “Connected”, og da er man “ready to go”. Gå til Hulu.com og registrer deg. Søk opp din favorittserie og nyt den i fred og ro! Vel, det er ikke helt sant; innimellom kommer det reklamepauser; men det er ikke noe stort problem!

Nyt seriene folkens, Hulu er en flott tjeneste

Hotspotshield.com altså

Satelittbildet ovenfor viser askeskyen over Nordvest-Europa, på vei fra Island via Storbritannia til Norge. (Foto: NASA)

Det meste av flytrafikken i Nordvest-Europa er fremdeles stasjonert på bakken, og det er ikke ventet at flytrafikken flyter for fullt før etter helga. Siste nytt nå er at mennesker i områder utsatt for askeregn bør holde seg innendørs, ifølge Verdens helseorgansisasjon.

Vulkanutbruddet fra Eyjafjällajökul på Island har så langt fått katastrofale konsekvenser for luftinfrastruktur i Europa, i en skala ikke sett maken til siden New York ellevte september 2001, meldte CNN i går kveld.

Nærbilde av vulkanutbruddet som har stoppet all flytrafikk i Nord-Europa, tatt 24. mars. (Foto: NASA)

Usikkerheten rundt utbruddets varighet skaper problematikk for meteorologiske institutt både i Norge og utlandet, som kommer med nye prognoser hver sjette time.

Bilde tatt 15. april, klikk på bildet for stor størrelse. (Foto: NASA)

Bildene er tatt av NASAs TERRA-satellitt, som har holdt øye med vulkanen på Eyjafjallajökul siden utbruddet 20. mars. For flere bilder, besøk NASAs observatorium.

I en pressemelding i dag, avslører Apple at salget av tavle-PC-en for amerikanerne starter 3. mars, som er på en lørdag. Den modellen som skal komme ut for salg 3. mars, er den med trådløst netterk. Sent i april skal modellen med 3G komme, i følge pressemeldingen. Dette gjelder heller ikke for oss nordmenn.

Når kommer Apples iPad til Norge? Vi venter i spenning....(Foto: Apple)

I tillegg kommer det fram at alle modeller vil være i salg i Australia, Canada, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Spania og Sveits sent ut i april måned. Det kommer også fram at iPad-en vil komme til flere land i løpet av året.

Apple today announced that its magical and revolutionary iPad will be available in the US on Saturday, April 3, for Wi-Fi models and in late April for Wi-Fi + 3G models. In addition, all models of iPad will be available in Australia, Canada, France, Germany, Italy, Japan, Spain, Switzerland and the UK in late April

Det som er interessant, er at Norge ikke er nevnt i pressemeldingen. Folk som gleder seg til iPad-en kommer, må nok belage seg på enda mer nervepirrende venting. Det er verdt å nevne at det stod på Apples nettsider at Ipad-en skulle komme til Norge i mars, men den infoen er nå fjernet, noe som tyder på en forsinkelse.

Enorm pågang

Da Apples iPad ble annonsert for et par måneder siden, ble pågangen enorm! Det var svært stor etterspørsel, og da noen enkelte nettbutikker, som blant annet Eplehuset startet forhåndssalget, ble pågangen rett og slett for stor. Det resulterte i at de stanset forhåndssalget. Det sier litt om hvor interesserte folk er i det mange kaller “en forvokst iPhone”.

[Kilde: pressemelding]

Ikke bare for PC

Noe som er veldig fint med Headweb, er muligheten for å spille av filmer på andre ting enn PC. Headweb lar deg nemlig se filmer både på Playstation, Mac og Linux, i tillegg til PC. Dette gjør at du kan nyte film på storskjermen din, rett fra Playstation! Nå skal det nevnes at ikke alle filmer fungerer på Playstation 3 og Linux, og dette er fordi noen filmer bruker Silverlight og ikke Flash. Headweb opplyser imidlertid deg godt om dette på de filmene det gjelder.

Lei og se film rett i nettleserer, eller kjøp film for å se på din TV. Med Headweb er dette mulig. (Ill. Headweb)

Greie priser

Headweb opererer faktisk ikke med så ille priser. De fleste filmer koster rundt 29 eller 39 kroner, også for nye filmer. Det du bør være obs på, er at du kan se filmen du kjøper i 24 timer etter kjøpet. Det du kan trøste deg med, er at nedtellingen ikke starter før du har trykket på Play-knappen. Enkelte filmer kan du også kjøpe. Dette betyr at du har muligheten til å ha filmen til odel og eie.

Er du usikker på om internettforbindelsen din er bra nok for å se film på Headweb, kan du se enten en trailer av filmen, eller 10 minutt av filmen før du eventuelt foretar et kjøp.

Som sagt har Teknologia fått testet tjenesten, og vi er imponert. Selv om du ikke får blu-ray-kvalitet på filmene, er faktisk kvaliteten god nok for den “vanlige brukeren”. I tillegg er det verdt å nevne at på de fleste filmer får du norsk undertekst. På de som ikke er tekstet, blir det også opplyst om dette.

Headweb virker veldig interessant å følge videre i kampen om å kapre det norske markedet. Vi liker det i alle fall.

Se og les mer om Headweb her.

Vi deler ut gratiskoder

Teknologia har vært så heldige å få muligheten til å dele ut 30 invitasjonskoder til dere! Med koden får dere se en hel film – helt gratis! Her er det førstemann til mølla, så kom igjen folkens! De 30 gratiskodene blir delt ut til de som blir tilhenger av Teknologia på Facebook og skriver noe på veggen, eller til de som legger igjen en kommentar i denne artikkelen.

Dere kan bruke gratiskodene etter dere har blitt medlem (gratis) og lagt filmen i handlekurven.

Riktig: "Tjue-ti". Galt: "To-tusen-og-ti". I Norge, derimot, ønsker Språkrådet det motsatte. Faksimile: Twentynot2000.com

Det har i lengre tid vært stilt spørsmåltegn ved uttalelsen av årstallene fra og med 2010. Mens vi fra begynnelsen av dette tiåret har sagt “to-tusen-og-én”, “to-tusen-og-to”, og så videre, er det mange som nå mener vi bør gå tilbake til den tidligere – kanskje hendigere – uttalemåten, ved å omtale neste år som “tjue-ti”.

Dette er ikke bare et problem i Norge, men også i den engelskspråklige verden. Akkurat som norsk endret også det engelske språket seg ved overgangen til år 2000. Forskjellen, derimot, er at mens det norske Språkrådet velger å fortsette og si “to-tusen-og-ti”, pusher engelskspråklige medier uttalelsen “twenty ten”.

I en artikkel i TechCrunch slås det nærmest fast at det kommende året skal uttales “twenty ten” – altså stikk i strid med Språkrådets oppfordring. Det grunngis ved at vi i alle år har uttalt årstall på denne måten, og at det rett og slett er enklere å si det på den tradisjonelle måten.

Men det er ikke journalistene i TechCrunch som kommer med argumentene, det er det nettstedet twentynot2000.com som står for. Nettstedet dedikeres fullt og helt til å endre folks uttalemåte, og er av det simpleste slaget – kun en forside og litt tekst. Men innholdet er likevel krystallklart: Fra og med i morgen bør du si “tjue-ti”, og ikke “to-tusen-og-ti”.

Hva mener du? Hvordan skal det nye året uttales? Uansett: Godt nytt år, hilsen alle oss i Teknologia-redaksjonen.