Kameraovervåkning – når er det lov?


Trond Eilertsen
Publisert 5. oktober 2016, kl. 13:39

Hvem som helst kan kjøpe et billig kamera for å overvåke personer eller gjenstander. Men reglene for å overvåke andre personer er strenge.

Her følger Datatilsynets regler for bruk av overvåkningskamera, skjult kamera eller spionkamera privat og i jobbsituasjoner.

Hva er kameraovervåking?

Kameraovervåking er en regelmessig overvåking av personer ved hjelp av et automatisk kamera. Utstyr som lett kan forveksles med et ekte kamera, omfattes også av reglene.

Definisjon

Begrepet kameraovervåking defineres i personopplysningsloven § 36:

«Med kameraovervåking menes vedvarende eller regelmessig gjentatt personovervåking ved hjelp av fjernbetjent eller automatisk virkende overvåkingskamera eller annet lignende utstyr som er fastmontert. Som kameraovervåking anses både overvåking med og uten mulighet for opptak av lyd- og bildemateriale. Det samme gjelder utstyr som lett kan forveksles med en ekte kameraløsning.»

I 2012 kom det endringer i loven som blant annet medfører at bruk av såkalte «dummy-kameraer» også omfattes av regelverket.  At ordet «fastmontert» brukes i definisjonen, tydeliggjør at håndholdte kameraer ikke defineres som kameraovervåking.

Regelverk

Hvis du skal sette opp kameraovervåking må du forholde deg til hele personopplysningsloven med de presiseringene og tilleggskravene som beskrives i lovens kapittel 7. I personopplysningsforskriften kapittel 8 finner du også noen bestemmelser som gjelder spesifikt for kameraovervåking. Datatilsynet skal se etter at disse bestemmelsene følges.

Merk

Dersom du er en privatperson som overvåker eget, privat område og du ikke fanger opp andre personer, faller det utenfor dette regelverket. Se mer om private opptak under «Hvilke områder kan overvåkes?».

Når er kameraovervåking lov?

Hvis du skal overvåke et område, må du sørge for at du gjør det i tråd med regelverket. I dette kapittelet vil vi forklare når det er lov å kameraovervåke, men det finnes mange unntak og plikter. Du må derfor sette deg inn i all informasjonen på disse sidene.

Nedenfor finner du en oversikt over hva du må ha oppfylt for at kameraovervåkingen skal være lov.

1. Saklig grunn og formålsbegrensning

Du må ha en saklig grunn for å filme. Det betyr at du på forhånd må ha definert skriftlig hva formålet med kameraovervåkingen skal være, og formålet skal være klart beskrevet. Det er ulovlig å bruke kameraovervåkingen til andre formål enn det opprinnelige formålet. Det er for eksempel forbudt å bruke et overvåkingskamera satt opp for å avdekke kriminalitet til å se om de ansatte i en virksomhet jobber godt nok eller fører timelistene riktig. Videre må det du filmer være relevant for formålet. Du kan altså ikke sette opp et ovevåkingskamera som fanger opp ting du ikke strengt talt trenger å overvåke.

2. Til hvilke formål kan man kameraovervåke?

Loven krever at kameraovervåkingen må ha et tungtveiende formål. Vern av liv og helse, eller forebygging eller oppklaring av gjentatt eller alvorlig kriminalitet, er formål som kan være tillatte. Det må altså foreligge et helt konkret problem eller være en overhengende fare for et problem av betydning.

3. Krav om interesseovervekt

Selv om du kan ha gode grunner for å kameraovervåke, har også alle som kan bli fanget opp av overvåkingen et visst krav på personvern. Derfor må du alltid se behovet for og nytten av overvåkingen opp mot den krenkelsen eller ulempen overvåkingen medfører. Loven sier at dersom hensynet til den enkeltes personvern overstiger din interesse av å kameraovervåke, kan du ikke sette opp overvåkingskamera.

4. Nødvendighetskravet

Loven sier videre at du bare kan sette opp et kamera dersom det er nødvendig for å ivareta formålet.

Du bør først tenke grundig gjennom om du tror overvåkingen vil ha en forebyggende virkning eller betydning for oppklaring av hendelser. Vil det hjelpe, og i så fall mot hva? Kameraovervåking må være et egnet tiltak for det du ønsker å oppnå.

Særlig like etter hendelser som skaper utrygghet, sinne eller frustrasjon, vil et ønske om tiltak og handling melde seg. Kameraovervåking er noe synlig og konkret, og kan være lett å ty til for å vise at man har gjort noe. Det er ikke en god nok begrunnelse. Det må foreligge en vurdering som viser at overvåkingen kan være et egnet virkemiddel for å oppfylle formålet.

Deretter må du tenke over om problemet kan løses eller risikoen minimeres gjennom andre egnede, men mindre inngripende tiltak. Dersom det kan det, kan du ikke kameraovervåke. I enkelte tilfeller kan det kreves at den som vil overvåke har prøvd ut alternative løsninger uten å oppnå ønsket effekt.

Eksempler på alternative tiltak er:

• fysisk sikring
• begrenset adgang eller adgangskontroll, samt låse- og alarmsystemer, • tilstedeværelse gjennom økt bemanning eller vakthold
• økt lyssetting, og
• oppmerksomme ansatte, opplæring og gode rutiner.

I mange situasjoner vil det være både nyttig og rimelig å høre meningen til de som blir mest berørt av overvåkingen. I noen situasjoner vil det også være påkrevd – en arbeidsgiver har for eksempel plikt til å drøfte behov, utforming, gjennomføring og vesentlig endring av kontrolltiltak i virksomheten med arbeidstakernes tillitsvalgte.

Hvilke områder kan du overvåke?

Selv om du har kommet frem til at kameraovervåking er den beste løsningen på problemet, og at den vil tilfredsstille kravene i kapittelet over, er det ikke sikkert at det er lov å overvåke det ønskede området.

Generelt

Det er vanskelig å definere helt klare og tydelige grenser for hvilke områder det er tillatt å overvåke. Det vil alltid finnes unntak. Denne listen gir derfor ikke en fullstendig oversikt. Du må selv vurdere om områdene vil være lovlige å overvåke, og sørge for å følge regelverket ellers.

Den ansvarlige må begrense seg til seg og sitt. En virksomhet kan for eksempel ikke overvåke nabobedriftens område.

Hvis du overvåker områder hvor kun en begrenset krets av personer ferdes jevnlig, må du ha et behov for å forebygge farlige situasjoner eller ivareta personers sikkerhet, eller et annet særskilt behov. Dette vil for eksempel gjelde for områder i en bedrift hvor kun ansatte har tilgang.

Det er normalt ikke tillatt å overføre eller ta opp lyd sammen med bildet. Dersom det likevel blir tatt opp lyd, vil bruken av lyd reguleres av bestemmelsene om kameraovervåking.

Privat grunn

En privatperson kan lovlig overvåke eget hus og hage. Kameraet kan imidlertid ikke samtidig fange opp deler av et offentlig område eller en annen persons eiendom. Kameraovervåking kan føre til konflikter i naboforhold hvis den ene parten føler seg overvåket av den andre. Dersom dette er noe du opplever, anbefaler Datatilsynet at du tar kontakt med Konfliktrådet som er en gratis statlig tjeneste som tilbyr megling for å håndtere konflikter. Hvis din nabo ikke er villig til å stille til megling, kan du vurdere å kontakte politiet og innlevere en anmeldelse. Kameraovervåking kan være ulovlig dersom den på en hensynsløs eller plagsom måte griper inn i din rett til privatliv.

Du kan heller ikke overvåke andres private sfære slik som leieboere og deres besøkende. Dersom det bor flere i huset, eller det er noen som har ditt hjem som arbeidsplass, må de selvsagt informeres om overvåkingen.

Vær oppmerksom på at selv om opptaket kan være lovlig, kan du ikke bruke det helt som du vil. Slike private opptak kan for eksempel vanligvis ikke publiseres uten at de som er på opptaket har samtykket.
Les mer om publisering av bilder og film på Internett.

Offentlige områder

Virksomheter kan vanligvis ikke overvåke offentlige områder. Med offentlige områder menes veier, gater, plasser og lignende. Offentlige områder skal kun overvåkes av offentlige myndigheter, slik som politiet. Dersom bare en helt uvesentlig del av offentlig område fanges opp, vil overvåkingen likevel kunne tillates. Dette betyr for eksempel at en butikk ikke kan sette opp kamera som overvåker gata utenfor. Å sette opp kamera som overvåker fasaden vil derimot kunne være greit.

Hjemlig eller privat situasjon

Det finnes enkelte områder som ikke er lov å kameraovervåke uansett årsak. Dette gjelder overvåking av andre i deres egne private hjem, men også overvåking på steder hvor de overvåkede befinner seg i en hjemlig situasjon.

Det er for eksempel ikke lov å overvåke hotellrom, toalett, avkledningsgarderober, prøverom og lignende områder.


Spesielle områder

Arbeidsplassen

Det skal mye til for å overvåke de ansatte, siden de ansatte har rett til personvern også på jobb. En arbeidsgiver kan kun overvåke områder der bare de ansatte ferdes dersom det foreligger et særskilt behov. Det vil si at det skal mer til for å overvåke disse områdene enn ellers.

Overvåkingen skal ikke være uforholdsmessig belastende for de ansatte, og det er ikke lov å overvåke den enkelte ansatte eller føre oppsyn med hvordan de utfører arbeidet. Hvis formålet er å ivareta de ansattes helse og sikkerhet, vil overvåkingen normalt være tillatt. Det vil da stilles krav til at arbeidsplassen er vurdert til å ha en spesielt høy sikkerhetsrisiko. Steder der det drives risikofylt produksjon, eller hvor det er store sjanser for ran, slik som banker og postkontor, er typiske eksempler. Dette vil likevel kun gjelde på de konkrete områdene hvor det er en betydelig risiko, slik som steder der kontanter håndteres eller der pengeskap er plassert.

Dersom formålet er å motvirke straffbare handlinger fra de ansatte selv, slik som underslag og svinn, vil overvåkingen kunne tillates hvis det er et tydelig behov. Det vil da stilles krav til at virksomheten har påvist at slik aktivitet foregår, og at underslaget eller svinnet er av et visst omfang.

Det er normalt ikke tillatt å overvåke pauserom, garderober og liknende områder der den ansatte har en berettiget forventning om privatliv. De ansatte har krav på å få god informasjon om overvåkingen på forhånd.

Tiltaket skal drøftes med de ansattes tillitsvalgte, og de ansattes holdning til overvåkingen bør vektlegges.

Borettslag

I borettslag eller andre boligselskap skal all form for kameraovervåking være forankret i et ønske blant beboerne, og det må være avklart at tiltaket har en sterk tilslutning. I praksis har to tredjedels flertall blitt lagt til grunn som en grense, og det anbefales at overvåkingen vedtektsfestes. Dette innebærer at saken legges frem på et allmøte, en generalforsamling eller lignende, og at vanlige vedtektsbestemmelser gjelder. Det er ikke tilstrekkelig at et flertall i styret er for overvåkingen.

Overvåking for å avklare etterlevelse av husordensregler, god kildesortering eller andre mindre tungtveiende formål, er ikke tillatt.

Butikk og bank

I publikumsområder i blant annet butikker, kiosker, bensinstasjoner, banker og postkontor vil publikum normalt ikke føle det som særlig krenkende at det finnes kameraovervåking. Disse områdene kan derfor overvåkes dersom virksomheten har et klart behov for å beskytte seg mot ulike typer kriminalitet. Overvåkingen må imidlertid stå i et rimelig forhold til den trusselen virksomheten står overfor.

Parker, strender og rekreasjonsområder

Denne type områder som er tilgjengelige for allmennheten, kan bare overvåkes dersom behovet er klart større enn ulempene. Det må vurderes om overvåkingen har vesentlig betydning for å forebygge straffbare handlinger som kan true liv eller helse, hindre ulykker eller ivareta lignende samfunnsnyttige interesser.

Parkeringskontroll

Vi har konkludert med at bruk av overvåkingskamera for å kontrollere parkering strider mot personopplysningsloven. En virksomhet kan altså ikke gi kontrollavgifter for feilparkering på bakgrunn av bilder tatt av et overvåkingskamera. Det er allikevel tillatt  å bruke fastmonterte kamera med automatisk skiltgjenkjenning (ANPR) for å registrere ut- og innpassering i parkeringshus og ettersende parkeringsavgift. Dette forutsetter at det finnes en mulighet til å betale på stedet og dermed få opplysningene slettet.

Porttelefon

Porttelefoner defineres som kameraovervåking fordi de er automatiske og fastmonterte kameraer. Vi har godtatt systemer der kameraet er tilknyttet ringesystemet forutsatt at kameraet kun blir aktivert når det ringer på hos den enkelte beboer og ikke aktiveres utenom dette.

Loven krever at all overvåking skal varsles tydelig. Dette gjelder også for porttelefoner. Varslingen kan skje gjennom skilting der det fremgår at det finnes et kamera tilkoblet ringeklokken. Det er også viktig at kameraet bare fanger opp området rett foran døren, og ikke mer enn det som er nødvendig for å se hvem som ringer på.

Skoler

Overvåking på skoler for å motvirke hærverk eller annen kriminalitet skal normalt avgrenses til perioder utenfor alminnelig skoletid. Dette gjelder både inne og ute på steder hvor elevene ferdes i sin skolehverdag, slik som skolegård, ganger, kantine eller klasserom. Elever og foresatte skal være godt informert om overvåkingen og når den skjer.

Transport

I transportmidler slik som buss, trikk, tog og på ferger vil kameraovervåking være tillatt dersom formålet er å ivareta passasjerenes eller de ansattes sikkerhet. Dette er områder som nærmest er å anse som offentlig sted, og der den enkelte vanligvis ikke vil ha en forventning om å være særlig privat. Kameraene bør kun fange opp de mest utsatte områdene. Overvåkingen bør også, dersom det er gjennomførbart, legges til de tidspunktene da behovet er til stede, og ikke foregå kontinuerlig. Forventningen om diskresjon er selvsagt individuell, men vil nok oppleves annerledes i en drosje enn på en bilferge.

I drosjer er det derfor ikke tillatt med kontinuerlig kameraovervåking. Her vil passasjerene normalt ha en helt annen forventning til privatliv. Dersom drosjeeieren ønsker tiltak for å øke egen eller passasjerenes sikkerhet, vil det være tilstrekkelig å ta et bilde ved turens start og/eller slutt, samt å gjøre det mulig å slå på kameraovervåkingen i truende situasjoner.

Trening, helse og basseng

Overvåking på steder der publikum normalt forventer privatliv og diskresjon, slik som legekontor, treningsstudio, spa og badebasseng, vil normalt ikke være tillatt.

Dersom det ligger helt spesielle sikkerhetshensyn til grunn, for eksempel ved overvåking av bassenganlegg, vil overvåkingen likevel kunne aksepteres hvis det foreligger et klart behov. Overvåkingen skal i disse tilfellene kun være et supplement til, og ikke i stedet for, vanlige vakter.

Merk også at dersom slike områder skal overvåkes, kan det kreves konsesjonLes mer om Konsesjonsplikt under kapittel 9, Andre plikter.

Utesteder og restauranter

På restauranter, kafeer, barer, nattklubber og lignende er kameraovervåking i liten grad tillatt. På steder som brukes til avslapning, rekreasjon eller sosialt samvær vil publikum i større grad ha en forventning om å ikke bli overvåket. Det skal derfor gode argumenter til for å kunne overvåke her.

Noe avhengig av situasjon og behov har det vært akseptert overvåking av inngangsparti og eventuelt av køen utenfor. Dette skal imidlertid avgrenses til de dager og tidspunkt da det som regel oppstår problemer. Overvåkingsutstyr som blir aktivisert i helt spesielle tilfeller, for eksempel i forbindelse med truende situasjoner, kan være akseptabelt ut i fra sikkerhetshensyn.

Viltkamera

Viltkamera er overvåkingskamera som plasseres i utmark for å fange opp dyreliv. Bruk av viltkamera er tillatt så lenge hensikten utelukkende er å ta bilder av dyr, og dersom det er truffet effektive tiltak for å unngå at det blir tatt bilder av mennesker.

Å kunne ferdes i skog og mark uten å bli overvåket er et viktig fellesgodeViltkamera bør derfor bare plasseres der det er usannsynlig at mennesker ferdes. Kameraene bør uansett skiltes så man ser at området er overvåket. Hvis det blir fanget opp mennesker på opptakene, skal dette slettes.

Du må også kontakte grunneier før du eventuelt setter opp kamera. Dersom grunneier er Statsskog, må du søke der om tillatelse.


Annet

Dashbordkamera og hjelmkamera

Dashbordkamera (også kall frontrutekamera eller dashcam) er kamera som installeres foran i biler eller lastebiler og som filmer ut frontruta, mens hjelmkamera gjerne festes på sykkelhjelmen eller lignende. Denne typen kamera er ikke vurdert som fastmontert kamera, og er derfor ikke kameraovervåking – i lovens forstand. Det betyr at reglene og pliktene som vanligvis gjelder ved kameraovervåking ikke vil gjelde når det brukes av privatpersoner.

Ved bruk av kamera i yrkesbiler vil andre bestemmelser komme inn. Dette blir et forhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

Les mer om overvåking og kontroll i arbeidslivet.

Droner med kamera

En drone er et ubemannet fartøy. Det kan for eksempel være et fjernstyrt helikopter eller fly, og veier fra noen få gram til flere kilo. Noen droner er utstyrt med kamera, men også i dette tilfellet faller det utenfor definisjonen for kameraovervåking, siden det ikke er fastmontert og automatisert.

Les mer om regelverket ved bruk av droner.

Merk likevel:
Selv om opptakene kan være lovlige, trenger ikke bruken av dem å være det. Publisering av opptak gjort med dashbordkamera, hjelmkamera, droner eller lignende, må derfor gjøres med forsiktighet. Du kan ha anledning til å legge noe du har filmet ut på nett, men ikke dersom det krenker andres privatliv. Du bør derfor alltid be om samtykke fra dem du har filmet før opptaket publiseres, hvis de kan gjenkjennes på opptaket.

Les mer om publisering av bilder på nett.

Webkamera

Bruk av fastmonterte kamera for publisering av oversiktsbilder på Internett er lov hvis det ikke kan identifiseres personer på bildene. Å legge ut oversiktsbilder på nett som for eksempel viser offentlige områder vil derfor kunne være lovlig.

Det er imidlertid ofte vanskelig å trekke en klar grense for når det mulig å identifisere enkeltmennesker. Tre gode råd er derfor:

  • å sikre at privatbebyggelse ikke kommer med på bildet
  • lang avstand til det som fanges opp
  • at bildekvaliteten gjør det vanskelig å se detaljer

Time lapse-videoer og jevnlig fotografering for å vise fremgang

Ofte ønsker en byggherre eller utbygger å montere et kamera som fotograferer byggeplassen med jevne mellomrom slik at det er mulig å lage en video (såkalt time-lapse) av byggeprosessen. Det forekommer også at den som monterer kameraet ønsker å legge bildestrømmen på nettet, for eksempel en kommune som ønsker å la borgerne følge med på byggingen av kommunens nye kulturhus.

Dette er lovlig så lenge man følger disse to retningslinjene:

  • Kameraets plassering og bildenes oppløsning må være slik at det ikke er mulig å gjenkjenne enkeltpersoner på bildene.
  • Hyppigheten av fotograferingen må være så sjelden at det ikke er mulig for eksempel for byggearbeidernes arbeidsgiver å følge med på de ansattes arbeidsutførelse. Vi anbefaler at det ikke tas bilde oftere enn hvert tiende minutt.

Blir disse retningslinjene fulgt, er dette ikke å regne som kameraovervåking i lovens forstand. Det betyr at reglene og pliktene man har ved kameraovervåking ikke vil gjelde. Vi anbefaler likevel at de som er berørt av fotograferingen informeres om hvorfor dette er montert og hvordan det er ment å virke.

Hvordan skal kameraovervåkingen utformes?

Det finnes ulike overvåkingsformer som kan bidra til at situasjonen blir minst mulig krenkende for den som overvåkes og at potensialet for misbruk begrenses. Siden loven sier at du må holde deg innenfor det som er nødvendig, skal du velge den minst inngripende formen for kameraovervåking.

Overvåking uten opptak

Det er i mange tilfeller ikke nødvendig å gjøre opptak. Ofte er det nok med en monitor som viser hva som skjer. Monitorering uten opptak oppfattes vanligvis som mindre krenkende for den som overvåkes enn om det blir gjort opptak. Vær likevel oppmerksom på at monitorering også defineres som kameraovervåking, så du må forholde deg til regelverket akkurat som ved overvåking med opptak.

Kortvarig lagring av opptakene vil også redusere personvernulempene. Les mer om hvor lenge opptakene skal lagres under kapittelet «Skilting og lagring».

Overføring av opptak i sanntid (streaming) og fjerntilgang

Noen kameraer tilrettelegger for at man kan se opptakene i sanntid på en mobiltelefon eller bærbar PC uansett hvor man befinner seg. Dette er mer inngripende enn lokal monitorering eller lagring. Dersom formålet kan oppnås med mindre inngripende overvåkingstiltak, skal slike tiltak velges i stedet. Denne typen kameraovervåking er altså vanligvis ikke tillatt.

Hva viser bildene?

Av og til viser overvåkingsbildene mer enn det man egentlig har til hensikt å overvåke. Det kan være at deler av et naboområde kommer med på bildeutsnittet, eller at overvåking av ferdsel inn til et bygg også fanger opp resepsjonisten, uten at det er hensikten.

Du har bare lov til å overvåke det som er relevant for formålet. Derfor må du unngå å filme mer enn du trenger, for eksempel ved å endre kameraplassering eller -vinkel, eller ved å snevre inn bildeutsnittet. En annen løsning kan være fysisk avskjerming av hva som filmes eller digital maskering/»sladding» av deler av bildet. En slik maskering må ikke kunne fjernes fra opptakene i ettertid.

Tidsstyring – når skal du overvåke?

Overvåkingen må begrenses til de tidene eller situasjonene hvor behovet er størst. Overvåking kun på kvelds- og nattestid vil for eksempel være tilstrekkelig i noen tilfeller. Det vil også være en mer personvernvennlig løsning. Det betyr at hvis problemet er bråk i køen utenfor et utested, skal overvåkingen begrenses til det tidspunktet da folk faktisk står i kø.

I noen tilfeller vil en tidsbegrensning være nødvendig for at overvåkingen skal være lovlig.

Styrbare kamera og zoom

Du bør generelt unngå å installere utstyr med overvåkingsmuligheter du ikke har behov for. Bruk av styrbare kamera og zoom-funksjon krever en god begrunnelse. Denne type utstyr muliggjør en nærgående og oppfølgende overvåking, noe som er mer inngripende enn overvåking uten slike muligheter. Det vil også kunne gi mulighet til å overvåke mer enn det som er tiltenkt, og dermed mer enn det som er lovlig. Potensialet for misbruk er større, og det er viktig med oppfølging av hvordan slikt utstyr blir brukt. Dette betyr at man må legge ned et betydelig arbeid for å begrense hva man kan se ved å styre kameraet. 

Unngå dummyer

Med dummy menes her innretninger som gir likner på kameraovervåkingsutstyr, men som i virkeligheten er ubrukelige. I noen tilfeller har dummyer blitt installert på områder hvor reell overvåking ikke er tillatt, slik som toaletter.

Regelverket regulerer bruk av dummy-kameraer på samme måte som ekte kameraovervåking. Det betyr at vilkårene for vanlige overvåkingskameraer også må være oppfylt for at det skal være tillatt å sette opp dummyer. Rene dummy-anlegg er ikke melde- eller konsesjonspliktige.

Villedende anordninger og feilinformasjon bryter med prinsippet om sannferdig informasjon om behandling av personopplysninger. Følelsen av å være overvåket vil være ekte selv om kameraet er falskt. Det vil også kunne være uheldig dersom personer tror at overvåkingen kan bety at farlige situasjoner kan oppdages og avverges, eller at opptak kan bevise straffbare handlinger i ettertid. Vi fraråder derfor bruk av dummyer.

Hvem kan se opptakene, og hva kan de brukes til?

I utgangspunktet kan opptakene bare utleveres til politiet, men dersom du er filmet, har du innsynsrett. Du må være forsiktig med å publisere opptakene på nett.

Utlevering

Opptak kan bare utleveres til politiet for etterforskning av straffbare handlinger eller ulykker, med mindre en lovbestemt taushetsplikt er til hinder for det. Ut over dette kan ikke opptak leveres ut eller vises til utenforstående uten at de som er med på opptaket samtykker.

Innsyn

Personer har rett til innsyn i opplysninger som er lagret om dem. Det gjelder også for overvåkingsopptak, men retten til innsyn gjelder bare for de delene av opptakene hvor vedkommende selv er avbildet. Det skal mye til for å nekte innsyn.

Rett til innsyn betyr ikke at man har rett på en kopi av opptaket, men man må kunne få se opptaket. Dersom andres personvern eller sikkerhetsgrunner ikke er til hinder, kan den det gjelder få kopi av det aktuelle opptaket.

Les mer om retten til innsyn.

Publisering

Det er ikke tillatt å dele opptak på internett uten samtykke fra alle som kan identifiseres. Brudd på dette vil kunne føre til kraftige bøter.

Skilting og sletting

Det er et krav i loven at all overvåking skal varsles tydelig slik at alle som blir berørt får informasjon om overvåkingen. Skjult overvåking er ikke tillatt. Opptak skal dessuten ikke oppbevares lenger enn nødvendig.

Skilting

Bruk av varslingsskilt er nødvendig for at informasjonen skal nå frem til alle som blir berørt, og for at overvåkingen skal kunne virke forebyggende. Skiltene må ha en størrelse, plassering og et antall som gjør det lett å få med seg at området er overvåket og skal fortrinnsvis settes der hvor man går inn i det overvåkede området.

Varslingen skal oppgi hvem som er ansvarlig for overvåkingen. Det er altså ikke navnet til virksomheten som har installert utstyret som skal stå på skiltene, men navnet på den som har bestemt formålet med overvåkingen. I tillegg bør det stå kontaktinformasjon, for eksempel et telefonnummer man ønsker at henvendelser om overvåkingen rettes til. Skiltene skal sørge for at det ikke skal være noen tvil om at man faktisk blir overvåket og av hvem.

Dersom overvåkingen også skjer med lyd, skal det fremgå tydelig av skiltet.

Det er viktig at varslingsskiltene gjør det forståelig hvilke områder som er overvåket. Ofte går det frem av sammenhengen, men ikke alltid. Inne i bygg er det for eksempel viktig at det varsles på nytt hvis overvåkingen fortsetter i nye soner eller rom. Hvis det varsles om kameraovervåking i resepsjonsområdet, er det ikke alltid en selvfølge det også forgår overvåking i andre deler av bygget. Det kan gjerne også stå på varslingsskiltene hva som er overvåket.

Det vil være rimelig at særlig berørte parter får mer utfyllende informasjon. Informasjonsskriv kan være en løsning, for eksempel til nye beboere i et sameie eller skoleelever og foresatte.

Sletting

Alle opptak skal slettes når det ikke lenger er en saklig grunn for å oppbevare dem, og senest sju dager etter opptak. Dersom det er sannsynlig at et opptak vil bli utlevert til politiet, kan opptaket oppbevares i inntil 30 dager. Opptak fra bank eller postlokaler, inkludert opptak fra kasse med Bank i Butikk og Post i Butikk, kan oppbevares i inntil tre måneder.

Plikt til å sikre opptak og anlegg

Det er viktig å sikre kameraovervåkingsanlegg på en god måte – enten overvåkingen utføres av en virksomhet, eller av en privatperson på privat grunn. Her følger noen råd om sikringen.

For virksomheter

Kravene til informasjonssikkerhet i personopplysningsloven gjelder også for kameraovervåkingsanlegg. Dagens overvåkingsanlegg er moderne informasjonssystem. Når disse knyttes til et nettverk må man være bevisst på sikringen av anlegget. Det må gjøres risikovurderinger og innføres sikkerhetstiltak. Sikkerhetstiltakene skal sikre at opptakene ikke kommer på avveier (konfidensialitet), at de ikke går tapt (tilgjengelighet), og at de er til å stole på – for eksempel hvor og når opptaket er gjort (integritet).

Det er et krav at virksomheten følger de samme prinsippene for sikring av et kameraovervåkingsanlegg som for et hvilket som helst annet informasjonssystem hvor personopplysninger blir behandlet:

  • Det er viktig å sikre opptakene slik at ikke uvedkommende får tilgang til dem. Her er fysisk sikring av stor betydning. Opptak på minnepinne, DVD eller lignende skal låses inne.
  • Ved lagring i skyen må det sørges for at leverandøren har god nok sikkerhet og at virksomhetens kundedata skilles fra andre virksomheter sine kundedata.Krav til sikkerhet skal formaliseres gjennom en databehandleravtale.
    Les eventuelt også om overføring til utlandet.
  • Selve overvåkingsanlegget skal også sikres. Dette krever kunnskap, og dersom ikke virksomheten har det, må den skaffe profesjonell hjelp.
  • Gjør en risikovurdering: Hva kan gå galt og hva er konsekvensen hvis det går galt?
    Les mer om risikovurdering
  • Dersom løsningen skal gjøres tilgjengelig fra utsiden av virksomheten må man sørge for sterk autentisering. Dette kan gjørs som en del av andre fjerntilganger til virksomhetens systemer (hjemmekontorløsning), eller som en egen løsning for overvåkingsanlegget. Det kan for eksempel være tilgang fra kun én dedikert pc, bruk av kodebrikke, sikkerhetskode tilsendt på SMS eller lignende.
  • Både tilgang til opptak og overvåking i sanntid (monitorering) skal avgrenses etter tjenstlig behov, og som oftest vil det være nok at noen svært få har tilgang.
  • Sørg for at overvåkingsanlegget støtter logging. Det skal være mulig å kontrollere bruken i ettertid, for eksempel ved at brukerne får individuelle brukernavn og passord.
  • Sørg for at datatrafikken er kryptert.
  • Digitale overvåkingssystemer gjør det lettere både å kopiere og misbruke opptak. Gode rutiner og klare instrukser for bruk og kontroll av utstyret er derfor viktig. Ikke stol på at en ekstern leverandør kjenner alle kravene i regelverket, men sjekk at disse punktene er fulgt opp. Det er virksomheten som har ansvaret for at regelverket følges.

For privatpersoner

Overvåker du som privatperson, er du normalt ikke omfattet av disse reglene, men sikkerhet er allikevel viktig. Sjekk derfor at kameraanlegget ikke ligger åpent tilgjengelig på nett. Her er det fort gjort å tråkke feil. Hvis du ikke sikrer anlegget på riktig måte kan du risikere at andre får tilgang til opptakene, men også at andre kan gå inn og styre kameraene.

  • Gjør en risikovurdering
    Er det nødvendig at kameraet skal være tilgjengelig på internett?
  • Bytt standardpassordet
    Mange enheter kommer utstyrt med standard brukernavn og passord. Bytt disse.
  • Sikkerhetsoppdatering
    Hackere finner stadig sårbarheter i kameraene, det er derfor viktig at du regelmessig sjekker om det finnes sikkerhetsoppdateringer til kameraet ditt.
  • Hjemmeruteren
    Forstå konsekvensene av de endringer du gjør i hjemmeruteren for å få tilgang til kameraet fra Internett, feilkonfigurasjon kan føre til at også andre tjenester blir tilgjengelige for uvedkommende.
  • Bruk sikker kommunikasjon
    Når du logger deg på kameraet ditt, så husk å kun benytte sikre forbindelser/kryptering.
    Dette hindrer at brukernavn og passord kommer på avveie. Eksempel på sikker forbindelse er nettsider som starter med https:// og ikke http://

Hvis du er i tvil om du har gjort dette riktig, be profesjonelle om hjelp.

Andre plikter etter loven

Det følger en god del plikter og regler med kameraovervåkingen, og dette må du som er ansvarlig sette deg inn i. Dersom du ikke kjenner lovverket godt nok, kan du komme i både straffe- og erstatningsansvar.

Får du hjelp til å gjennomføre overvåkingen?

Noen overlater helt eller delvis overvåkingen til en annen part, for eksempel et vaktselskap. I så fall kreves en databehandleravtale som regulerer forholdet. Det er viktig å merke seg at du fremdeles har ansvaret selv om en annen part utfører oppgavene for deg.
Les om databehandleravtale
Les også eventuelt mer om overføring til utlandet

Meld fra til Datatilsynet

For de aller fleste som skal ta i bruk kameraovervåking er det tilstrekkelig å melde fra om dette til oss før oppstart. I noen tilfeller vil overvåkingen kreve en forhåndsgodkjennelse, se neste punkt om konsesjonspliktMeldingen kan sendes inn både elektronisk og som papirversjon. Det er også utarbeidet en egen veiledning for utfylling av meldeskjema om kameraovervåking.

En melding er gyldig i tre år. Fortsetter overvåkingen etter dette, må du selv huske å fornye den gamle meldingen, eventuelt melde overvåkingen på nytt.

Merk at en melding til oss ikke er en tillatelse, men en beskjed til oss om at du foretar kameraovervåking. Meldingene brukes blant annet til å skaffe oversikt over hvor mange som driver med slik overvåking, og for å kunne føre tilsyn med at reglene overholdes. Innsendte meldinger er offentlig tilgjengelige, og kan søkes frem i en database over gyldige meldinger.

Konsesjonsplikt

I noen få tilfeller krever kameraovervåking en forhåndsgodkjenning gjennom konsesjon fra oss. Dette gjelder kun når en vesentlig del av personopplysningene som overvåkingen fanger opp er sensitive. Opplysninger om helseforhold, politiske sympatier, religiøs oppfatning, fagforeningstilknytning og seksuelle forhold er eksempler på sensitive personopplysninger. Disse regnes som spesielt beskyttelsesverdige.

Det er også konsesjonsplikt dersom selve formålet med kameraovervåkingen er å registrere sensitive personopplysninger.

Ofte kan det være vanskelige for den behandlingsansvarlige å vurdere om en vesentlig del av opplysningene som kameraovervåkingen registrerer, er sensitive. Her må du gjøre en vurdering ut fra hva opptakene viser. Hvert enkelt kamera må vurderes ut fra plassering og vinkling.

Kameraovervåking på en buss er for eksempel ikke konsesjonspliktig. Dette gjelder selv om overvåkingen vil kunne registrere enkeltpersoners helseforhold, politiske oppfatning eller seksuelle legning. Det må altså skje en mer systematisk registrering av de sensitive personopplysningene.

Når det derimot gjelder kameraovervåking inne på et venterom i spesialisthelsetjenesten, på et møtested for homofile, i medlemslokalene til en fagforening eller et politisk parti, er vår vurdering at det som utgangspunkt er konsesjonsplikt. Her er personopplysningene i vesentlig grad sensitive ut fra konteksten kameraovervåkingen foregår i.

Merk! Det er gjort unntak fra konsesjonsplikten dersom overvåkingen antas å ha vesentlig betydning for forebygging eller oppklaring av straffbare handlinger (personopplysningsloven § 37 annet ledd). For å kunne benytte dette unntaket må dette utelukkende være formålet med kameraovervåkingen.

Vi har laget en kort sjekkliste for å forenkle arbeidet med å avgjøre om overvåkingen er konsesjonspliktig.

Konsesjonssøknaden fylles ut og sendes til oss. I konsesjonene kan vi sette vilkår for kameraovervåkingen og bruken av opplysningene. Hvis du søker konsesjon, skal du ikke sende melding i tillegg.
Skjema for søknad om konsesjon.

Internkontroll

Formålet med internkontroll er å etablere et system som sikrer at lovverket følges.

Internkontroll innebærer å sikre tilstrekkelig kunnskap om regelverket, samt lage rutiner for hvordan overvåkingsanlegget skal brukes, hvordan pliktene skal etterleves og hvordan rettighetene skal ivaretas. Internkontrollen skal også sikre at avvik oppdages slik at rutinene kan forbedres.
Les mer om internkontroll.

Evaluering og revisjon

Behov og utfordringer kan endre seg. Kameraovervåkingen må derfor jevnlig tas opp til vurdering. Er det fremdeles samme behov for overvåkingen? Skal det gjøres endringer i hva som overvåkes? Når meldeperioden er i ferd med å løpe ut og meldingen eventuelt skal endres eller sendes inn på nytt, kan det være en god anledning for å gjøre en slik gjennomgang.

Hvis kameraovervåkingen er et kontrolltiltak på en arbeidsplass, har du som arbeidsgiver plikt til å jevnlig evaluere behovet for tiltaket sammen med arbeidstakernes tillitsvalgte.

Kontroll av om overvåkingsutstyret og rutinene fungerer som de skal, bør skje løpende.

Hva gjør jeg hvis jeg opplever ulovlig kameraovervåking?

Selv om et overvåkingskamera kanskje er ulovlig, kan det være at den som kameraovervåker ikke ønsker å ta ned kameraet. Denne siden inneholder informasjon om hva du kan gjøre i disse tilfellene.

Dersom du er usikker på reglene, kan du ta kontakt med Datatilsynet for veiledning. Du kan også fremme tips, men vi kan ikke garantere at tips følges opp – det kommer an på ressurser og prioriteringer. Du bør derfor forsøke å løse problemet på andre måter.

Kontakt Konfliktrådet

Du kan vurdere å ta kontakt med konfliktrådet i din kommune. Konfliktrådet er en statlig tjeneste som tilbyr megling som metode for å håndtere konflikter.

Krenking av privatlivets fred

Dersom noen overvåker hjemmet ditt eller krenker privatlivets fred, kan du politianmelde vedkommende for brudd på straffeloven §266 (les hele lovteksten på lovdata).

Overvåket av nabo eller andre?

Du kan gå til domstolene og kreve fjerning av kameraovervåkning som er i strid med personopplysningsloven. Hvis den som overvåker deg er en nabo, kan det også være aktuelt å argumentere med at slik kameraovervåkning er i strid med naboloven §2 (les hele lovteksten på lovdata). Denne loven har regler som forbyr naboer å ha tiltak på eiendommen som er til urimelig ulempe for naboene.

I arbeidslivet

Dersom du er en arbeidstaker, kan du ta opp saken med tillitsvalgt. Hvis overvåkingen utgjør et kontrolltiltak etter arbeidsmiljøloven, gjelder egne regler. Les mer på Arbeidstilsynet sine nettsider.

Noe å legge til i denne saken? Del i kommentarfeltet nedenfor.

DelPaFB DelPaFB





Fatal error: Uncaught Exception: 12: REST API is deprecated for versions v2.1 and higher (12) thrown in /home/sef655sfef/public_html/wp-content/plugins/seo-facebook-comments/facebook/base_facebook.php on line 1273